Ingebjørg Torgersen SOL

EXT. BAKGÅRD - KVELD - PROLOG 1

SOL kommer inn, hun har lue og tykke votter hengende i en snor rundt halsen. Hun ser opp.

SOL
Se stjerner, Karlsvogna er så tydelig i kveld. Visste dere at sola også er en stjerne?

Sol leter etter noe.

SOL
Morfar gjemmer alltid gaven min ute. Jeg blir 9 år.

En pakke ligger bak en av publikums stoler. Det kommer en knaste-lyd fra pakken. Sol plukker opp pakken.

MORFAR
(lyden kommer fra pakken)

Hallo, hallo, Sara kom, over

Sol river av gråpapiret og der er det en walkie talkie som stemmen kommer ut fra. Sol blir tydelig glad.

SOL
Sol her. Morfar, jeg heter SOL, Sara Olsen Larsen, SOL, over.

MORFAR
(i walkie talkie)

Gratulerer med dagen, Sol.

Vi ser Morfar kommer inn på scenen i Hiet, han har en walkie talkie i den ene hånden og en lang hvit brøyte-stikke i den andre. Han går forsiktig og det kan se ut som om han ser dårlig. Sol går inn.

2 INT. HIET - KVELD 2

Sol går bort til Morfar og klemmer ham. Det knitrer i de to walkie talkiene.

MORFAR
Gratulerer med dagen, tenk at du har blitt 9 år.

SOL
Og du har blitt 80,5 år.

Morfar og Sols hule: Det henger laken til tørk på tørkesnorer festet med klesklyper. På siden henger et dusjforheng. En modell av en taubane Krossobanen er laget av en tørkesnor og to kleshengere. På tørkesnora er det festet to vogner: en rød; Tyttebæret og en blå vogn; Blåbæret.

Ellers en myk puff, et rundt teppe og en tv.

MORFAR
Sara, Sara!!

SOL
Morfar (sier Sol strengt)
Jeg heter SOL, Sara Olsen Larsen.

MORFAR
Ja, det er sant. Sol er det, og Sol er du, særlig nå som den store sola er borte. Likte du gaven?

SOL
Jaa, det var den du brukte på jobb på Krossobanen?

MORFAR
Ja, og nå er du stor nok til å få den ene. Nå kan vi alltid ha kontakt.

Hva fikk du av Tone-mor ?

Sol ser ned, går bak mors forheng og kommer ut med en lysegrønn silkekimono.

SOL
Denne..
(lyver)

Sol stryker silkestoffet over morfars ansikt.

MORFAR
Åh, den er mors og hun er såå glad i den. Så hyggelig at du fikk den.

--

Men vi må la mor hvile nå.

SOL
Jeg vet det, om vinteren sover mor.

Sol ser bort bak forhenget der det lyser knøttliten lampe. Sol og Morfar går bort til modellen av Krossobanen, de går vant til hver sin side. Det er et skilt på siden.

SOL
La oss kjøre banen Morfar. Jeg leser skiltet:

(høytidelig, med viskende stemme)

Krossobanen. Øvre stasjon 886 m.o.h., nedre stasjon 394 m.o.h. Bygget i 1928 av Norsk Hydro. På grunn av at solen er borte 6 måneder av året nede i dalen , og for å lette adgangen til fjellet, ble denne banen bygget for befolkningen på Rjukan.

Sol griper snora og vognene beveger seg mot hverandre.

SOL
..men den kommer igjen i mars, det gjør den hvert år. Lyset kryper nedover fjellsidene dag for dag.