Knut Nærum Simplicissimus

1933: Hærverk i redaksjonslokalet

Mørk scene. Natt. NAZISTER – i uniformslue og -frakk – kommer inn i redaksjonen. De begår hærverk: kaster papir, river i stykker tegninger, knuser Bikkja. De går.

Lys opp. Morgen. HEINE står i kaoset etter nazistenes hærverk. Papir – skisser, manus, gamle nummer av Simpl– ligger utover det hele. Mapper med tegninger ligger på skrivebordet. Møbler er veltet og knust. Den røde keramikkhunden er knust. HEINE samler skårene og kaster dem, ut av syne.

SCHILLING og OLAF kommer utenfra, andpustne.

OLAF
Vi kom så fort vi kunne.

SCHILLING (ser på ødeleggelsene)
Nei, fader. Hvem gjør sånt?

HEINE (leser fra lappen)
«Vi er ikke tyver. Vi stjeler ikke, men vi rekvirerer disse pengene til partikassen.»

SCHILLING
Det står ikke hvilket parti.

HEINE
Er De i tvil?

SCHILLING
Vi må få noen til å se på dette. Jeg går og ringer.

(SCHILLING går ut.)

HEINE
Han kunne ringt herfra.

(Anstrengt blidt mellom HEINE og OLAF mens de sukker, rister på hodet, plukker opp papirer og ødelagte ting.)

OLAF
De har ikke rørt tegningene. Originalene våre. Det var da enda godt.

HEINE
Og De lurer ikke på hvorfor?

OLAF
De liker vel kunst da, skal du se.

HEINE
Hvem «de»?

OLAF (bebreidende)
Thomas.

(omfavner HEINE, som ikke gjengjelder)

Du, du burde ikke jobbe mer sammen med oss. Gjør oss den tjenesten. Senere kan du heller komme tilbake.

HEINE
Hva mener De?

OLAF
Man liker deg ikke, man vil ikke ha deg her mer, for da blir vi forbudt.

HEINE
Hvem er «man»?

OLAF
Regjeringen.

HEINE
Har Regjeringen selv sagt dette til Dem?

OLAF
Nei, jeg har hørt det.

HEINE
Fra hvem? Jeg har slett ikke tenkt å gå frivillig.

(OLAF rister på hodet, viser hvor oppgitt han er over den gamle stabeisen. SCHILLING kommer tilbake fra siderommet.)

SCHILLING
Sånn. Da har jeg ringt.

HEINE
Til hvem?

SCHILLING
Det er viktig at politiske myndigheter vet hva vi blir utsatt for.

HEINE
Hvilke myndigheter?

(HUNDEN kommer. Den bjeffer mot HEINE, vil jage ham. HEINE ser på OLAF og SCHILLING. De ser på mappen. Ingen av dem ser HUNDEN. HUNDEN biter HEINE i buksebeinet, trekker i ham.)

OLAF
Se på mappen.

SCHILLING
Den virker urørt.

OLAF
De har ødelagt alt annet.

SCHILLING
Hm. Merkelig.

(HUNDEN drar HEINE mot døren. Der stanser han, rister seg løs, nekter å la seg jage.)

HEINE
Nei. Nei. Slipp. Slipp.

(HUNDEN slipper, roer seg.)

Det kommer ikke på tale. Jeg vet at du vil mitt beste, men dette er mitt livsverk. Jeg gir det ikke til dem.

(HUNDEN går.)

SCHILLING
Dette hadde ikke trengt å skje. De kunne ha unngått det.

HEINE
Sier De at det er jeg som kom hit i natt og gjorde hærverk?

SCHILLING
Deres valg går ut over oss alle.

OLAF
Noen av oss har familier å ta seg av.

HEINE
Jeg har familie å ta meg av.

SCHILLING
Så skulle De kanskje tenkt på det før.