Sonja Evang Repetisjoner

Det var så jævlig morsomt... det er et par måneder siden, vi satt på terrassen og så sier han at han skal til Kragerø – der har han en god venn som har hytte. Vi har vært der av og til. Og så skal han ned der med sin gode kamerat – og jeg sier: Ja vel.

Ja, men det var nå sånn med han Tom da at – det var kanskje sånn at han visste ikke helt om det ble den weekenden eller den weekenden. De hadde ikke helt bestemt det ennå. Og da tenkte jeg det ligner ikke Tom. Tom er petimeter, i hvert fall ønsker han å være det. Altså han driver egentlig en tubefabrikk, men han har fortid fra militæret. Har masse uniformer og elsker alt det der. Tom er veldig sånn: Da gjør vi en avtale og da blir det sånn – det er helt ufravikelig, selv om avtalen er gjort et halvt år i forveien og man ikke har snakket sammen i mellomtiden, møter han opp. Men jeg tenkte han skal sikkert til Risør – for der har ekskona en familiehytte som hun deler med søsteren sin.

Han er alltid veldig hyggelig før han drar og… altså det er mange sånne tegn som jeg kjenner på meg med en gang. Ikke blomster eller noe sånt … det blir for opplagt...det er andre ting.

Så kommer han hjem og vi spiser vi god mat og har det hyggelig. Og jeg bare har dette her et eller annet sted – det er nesten ubevisst – altså jeg er ikke bevisst på at det ligger der og murrer. Fordi jeg er liksom så vant til hans måte å være på i slike saker. Så vi bare sitter der og så blir det litt vin og… så sier jeg plutselig: – Men du – du er blitt observert i Risør – er du sikker på at du var Kragerø? Det er noen som har sett deg i Risør. – Hæ, sa han da, ikke sant. – Det er noen som har sett dere på gaten – du var sammen med en dame – altså det var noen som sa at kanskje det var Hilde. Hilde er ekskona hans, ikke sant. Altså sånn drev jeg og spilte – jeg er innmari god til å spille har jeg funnet ut etter hvert. Nei, det kunne han ikke skjønne. Men så sa jeg: – Hei, hallo – du må jo ha vært i Risør. Når folk har observert deg på gata arm i arm der nede. Etter hvert begynte han å innrømme at han hadde vært der nede – med henne. Og gått i gatene der. Han fyren hennes har sikkert vært utenlands og så har hun vært fri og frank og hatt muligheten til å treffe ham. Og da fikk jeg tilbake… – Hvem er det som har sagt dette her? – Nei, det er bare noen jeg kjenner. – Ja, kjenner jeg det mennesket det mennesket som har observert oss. Han ble veldig sånn hissig på det, ikke sant? – Jeg tror ikke du kjenner vedkommende så veldig godt, men har det noe å si? Altså det er disse opplysningene jeg sitter med. Og jeg blir litt skuffet over deg – du juger jo – du sier at du er i Kragerø og så er du ikke der. Han ble jo veldig sånn: – Ja, nei, eh. Han ble helt sånn flat. Og så tirret jeg han lenge med det der. Og lo. Så sa jeg: – Jeg synes nesten det er litt morsomt du juger meg rett opp i trynet. I flere uker så har du liksom sagt du skal til Kragerø og sånn og sånn og sånn, så får jeg høre dette her. Tror du jeg synes det er noe morsomt? At en eller annen jeg kjenner avslører deg?

Så sier han: – Ja, men vedkommende kunne jo ikke vite at – altså det kunne jo vært søsteren min jeg gikk sammen med. Han drev hele tiden sånn og forsvarte seg selv. Og så kom det jo for en dag – så sa jeg: – Vet du hva? Du er så dum, sa jeg. Du er så enkel. Det er ingen som har observert deg. Men jeg vet du har vært i Risør. Og nå innrømmer du det, så nå vet jeg det i hvert fall. Men jeg visste det før jeg begynte med denne historien også. – Ja, er det bare tull, sa han. Er det ingen som har sett oss? – Nei, sa jeg. Det er ingen.