Marius Kolbenstvedt & Tale Næss Minefelt/Duell - del 1

Hun:
Han brøyt seg inn til oss
Sneik seg rundt i huset
Trodde jeg ikke skulle høre ham
Jeg vet ikke hva han hadde planlagt

Jeg så ham for meg sittende på senga mi
Kanskje hadde han runka i dusjen
Kanskje hadde han stått rett opp og ned i kjelleren og tenkte på å legge seg i dypfryseren
Kanskje fantaserte han om at jeg skulle finne ham der
Jeg vet ikke
Jeg så ham for meg med begge henda dypt i isboksen
Med øksa
Ved huggestabben
Inne hos ungene
Ved peisen
Med fyrstikkene
Det var som den høsten han stjal i butikken
Gråt på bussen
Gikk seg bort
Han skreiv dikt
La de igjen over alt så jeg skulle komme over dem
Sto der forventningsfull ved brødfjøla og så på meg
Det var som den sommeren jeg fant små lapper overalt
Rulla sammen til beinharde kuler
Svarte av skrift
I brødristeren
I skoa på trappa
I lomma på morgenkåpa

Jeg måtte skrike til ham
Lenge
Ukontrollert
For å få ham til å slutte
Jeg skrek:
Du må slutte!!!
Nå slutter du!!!
Jeg forstår allikevel ikke hva som står der!!!

*

hei lille venn
hei du på stranda
ved kjøkkenbordet
på det brune barnerommet

*

Han:
Hun sa: 
Jeg dansa på kjøkkenskapet
Hun 
la hodet mot gulvet
Hun gikk barbeint gjennom byen
Hun la en kubbe ved i ovnen       


Hun:
Barnet vårt skar seg i fingeren
Han glemte alt jeg sa om å
holde med begge hender
Jeg gjentar og gjentar

                                                          
Han:
Det var min skyld
Det var min skyld
Jeg skulle ha sett 

                                                                
Hun:
Skulle ha passet på                                                                 

(stille)   

Han:
Jeg løfta saga                                  

Hun:
Jeg hang den tilbake  

Han:
Jeg sykla over torget                       

Hun:
Uten hjelm - 

Han:
- og det var du som dansa oss
Skar to remmer av et lærestykke på håndarbeidssalen
Bandt dem rundt de venstre håndledda våre

Når du ble sint eller lei deg eller bare irritert
Tok du det av og ga meg det
og jeg bandt det hver gang tilbake på plass

*

Han:
Jeg gikk langs kaia


Hun:
Pass på kanten!  


Han:
Hun skrek


Hun:
Hold om meg!


Han:
Jeg hørte bare skriket
(til henne) Holdt jeg om deg allikevel?


Hun:
Jeg husker ikke

Jeg hadde så sterke følelser
Jeg husker jeg lå med panna mot gulvet og banka den i steinhellene
Jeg trodde det som skjedde med meg var for første gang
At det aldri ville gå over
At det var tegn i skyene
I telefonnumre
I håndflater
At regnestykket ville gå opp og at hvis det ikke gjorde det
Hvis regnestykket ikke gikk opp – så ville jeg ikke overleve det
Hvor har de blitt av?
De følelsene
Ansiktet ditt
Bare å se ansiktet ditt
Bare å tenke på det
Ansiktet ditt –
Kunne få meg til å gråte


Han:
Jeg er redd


Hun:
Redsel er sunt


Han:
Jeg mister jobben
Jeg klarer det ikke


Hun: 
Du passer ikke til å ha en sjef uansett
Ikke til å være sjef heller

 
Han:
Jeg kræsja bilen


Hun:
Det kunne gått skikkelig galt               

*

hei du med den gule kaninen i ryggsekken
du med tommelen i munnen
du med den skamklipte panneluggen


Hun: 
Kan du ikke bare sitte oppå meg litt?


Han:
Jeg vet ikke


Hun:
Er det mulig bare å holde om meg?