Janne-Camilla Lyster Metamorfoser

1

Er dette et redskap?

2

Cello.
Tysk cello bygget i 1878 av W.H. Hammig i Leipzig

Lokket er av gran, bunnen og sargene jeg er av lønnetre, rødbrun lakk. Inni celloen finnes en bassbjelke og en lydpinne.

Avstand under gripebrett til overflaten på instrumentkroppen ved halsfestet: 2,3 cm. Største bredde hofter 43,5 cm. Sargdybde ved skuldrene 12,7 cm, sargdybde ved hoftene 13 cm. Stolhøyde, 9 cm. Stol til bakside sammenlagt dybde 26 cm. Horisontal bredde fra A-skrue- til C-skrueender 16,5 cm. Største bredde skuldre 34,5 cm. Lengde bakside uten halvbue ved halsfestet 76 cm. Hel lengde uten pigg 123,5 cm.

Hvit genser. Hvit shorts. Hvit underbukse.
Hvitt i øyet. Ganske hvite tenner. (. )
Svart gulv, svarte vegger, tak,– også videre. Mørkt, mørkt, mørkt.

Det er mørkt i øregangene. Det er mørkt i munnhulen (. )
(På vei bort til celloen). Og der inne (peker på celloen).

3

(Mule, hest, utspilte nesebor, munnen halvt åpen, tenner synlige i underkjeven) (. )

Og så er det en kran her, som løfter den hesten.

4

Jeg bygger en liten haug i sanden. Bruker haugen som pute. Gråter, men bare litt. Jeg legger nesten ikke merke til det selv, det er bare en svak rykning i brystryggen, her (. ).

5

Her er en by (. )
Og her er røyken fra byen. (. )
Senere skal den forsvinne inn i tåka, som er her.

Og her er et nakent tre.

Og til slutt, her borte, er vinter. Vinter, vinter.

(...)

Det ligner kanskje litt på kjærlighet.