Kathrine Nedrejord Kropp under trykk

BARN
Jeg er ikke født ennå.
Det er det som er problemet.
Det er derfor hun sitter der på den måten, med den rynka i panna, sjøl om hun egentlig er for ung til å ha den. Hun fikk akkurat vite det av legen. At hun skal ha meg. Hun veit ikke hva hun skal si. Hun går ikke rett hjem sånn som hun burde. Hun ringer ikke faren min for å fortelle. Hun har gått veien langs elva, og nå har hun satt seg på den steinen og der sitter hun. Hun lurer på om hun vil ha meg. Hun lurer på om hun skal ringe opp legekontoret igjen og bestille en time for å ta meg bort.
Jeg står og ser på henne og alle kvalene hennes.
Nesten ingen av dem handler om meg.
Det er slik kvaler fungerer. De handler om en sjøl.
På veien ned til denne steinen gikk hun forbi den gamle barneskolen sin.
Det hjalp ikke på. Det fikk henne til å tenke tilbake. Hun satt ved den samme pulten der i alle år. De har pussa opp, men hun ser ikke det nye. Hun ser rett gjennom tilbygget og de nymalte veggene. Hun ser rett tilbake på det som var. Alt det hun ikke forsto den gangen.
Jeg trur hun tenker at ei som henne ikke burde få barn.
Hun sitter der og lurer nok på om at hun er på vei til å reprodusere sine egne mareritt.
Jeg trur hun tenker at om hun bestemmer seg for å beholde meg, så vil alt det samme skje på nytt igjen. Bare hør nå som hun endelig plukker opp mobilen og ringer faren min:

UNG KVINNE
Hallo?

UNG MANN
Hei?

BARN
Det skurrer i faren min sin ende fordi han knapt har dekning.

UNG KVINNE
Hvor er du?

UNG MANN
Jeg har vært oppe på fjellet og fiksa på reingjerdet.
Jeg er på vei nedover til bygda igjen nå.

UNG KVINNE
Å.

UNG MANN
Var du hos legen?

UNG KVINNE
Ja.

UNG MANN
Hva sa han?
Det var ingenting alvorlig, vel?

UNG KVINNE
Jo.

UNG MANN
Å?

BARN
Det så typisk henne å stanse opp. Nå ser hun oppover mot barneskolen igjen.
Hun kan ikke se den herfra, men det gjør det ikke bedre.
Hun ser alltid det hun vil se.
Nå høres jeg ut som mora hennes.
Det må jeg ikke.
Det er hun som kanskje skal bli mora mi.
Jeg må ikke glemme sammenhengen. Rote meg bort.
Hun forteller han det til slutt.
Hun må jo det.

UNG KVINNE
Jeg er gravid.

UNG MANN
Er det sant?

UNG KVINNE
Ja.

UNG MANN
Det er jo ...
Det er en god nyhet, det, da?

UNG KVINNE
Jeg veit ikke.