Monica Isakstuen Jo mere vi er sammen

MOR
Jeg kunne faen meg skutt dere alle sammen,
altså,
jeg mener,
hvis det ikke fantes risiko for å bli tatt,
hvis det ikke fantes samvittighet eller anger,
jeg kunne funnet en liten skogsvei
som førte til et avsidesliggende tjern
og med meg i jakka hadde jeg et våpen av skikkelig kaliber
og jeg hadde lært meg å bruke det
sånn at jeg visste at jeg ikke kom til å nøle,
det var ikke det som var problemet,
det var heller dilemmaer av typen:
skal jeg la dere gå av syklene først eller skal jeg bare POW!
gi dere et nakkeskudd en etter en så dere ikke rekker å tenke,
ikke rekker å frykte,
ikke rekker å forsvare dere,
humant skal det være!
og så trekker jeg dere av syklene og sleper dere bort til bredden av tjernet
og dumper dere alle sammen
nedi der,
først kroppene, så syklene oppå,
sånn at ingenting flyter opp,
jeg tenker: det kunne jeg gjort,
jeg kunne faen meg drept dere
ja
hvis det var mulig å vende tilbake som et menneske som aldri hadde hatt familie
og alt kunne begynt forfra igjen,
og ingen ville savne dere, for ingen ville huske at dere fantes,
da tenker jeg at jeg kanskje kunne glemt,
jeg også,
glemt hva jeg hadde gjort,
hva slags menneske jeg er

(Liten pause)

MOR
Nei
...
Men –
Vet dere hva?
Jeg fikk sånn lyst til å bade!

FAR
Bade?
Nå?

MOR
Ja?
Har ikke du?

FAR
Jeg trodde vi var på vei ut for å sykle?

MOR
Vi kan vel like gjerne dra og bade

FAR
Det er da ikke noe sted å bade her i nærheten?

MOR
Må du plukke på alt jeg sier hele tiden?

FAR
Jeg gjør ikke det

MOR
Du møter ikke forslagene mine med veldig stor entusiasme heller