Eldrid Schrøder Kvalvik Fra småby til Wembley

Vokalisten:
Jeg klarer ikke grine.

Jeg sitter på trappa. Det er sol og fattern har akkurat gått. Han sjekka faen meg postkassa før han stakk. Løfta lokket og lente seg over. Gammel vane sikkert. Rutine. Så gikk han videre. Snudde seg ikke en eneste gang og så seg tilbake. Lette skritt på vei bort. Bort og inn i sitt nye liv. I postkassa ligger det reklame. Fra Pizzabakern. Det er jo fredag. «149,- for en stor pizza». Faen. Fattern brukte å komme glad hjem og bare vifte med reklamen og si «Pizzabakern bjudar på - Flammen - ost, tacosaus, kjøttdeig og jalapeño». Alltid «flammen». Og mamma liksom sukka og bare «Pizza?» men jeg så at hun egentlig var glad. Så det på øynene. Slapp å lage mat selv. Åpna seg ei rødvinsflaske mens jeg og fattern henta «flammen». Jeg digga den. Pappa var litt stolt over det, tror jeg, at jeg likte sterk mat. Var liksom litt tøff. Ba dem ha på ekstra jalapeño. Så var det sofa og Norge rundt, Mesternes mester, Nytt på Nytt eller noe annet på lineærtv. «LineærTV er kvalitetstid», sa han. Felles fokus. Men vi hadde ikke det. Han hadde i alle fall ikke det. Han hadde flere fokus. Han hadde egentlig allerede forlatt oss.

Jeg klarer ikke grine. Har ikke gjort det siden han dro. Og det er så patetisk. For jeg er jo liksom voksen. Jeg klarer meg uten han. Klart jeg klarer meg uten han. Men mamma. Bare går rundt med blasse øyne og liksom smiler mildt til meg. Som om jeg er et lite barn. Smiler og hvisker ømt med rødvinspust midt på dagen.

Vokalist:
F A E N

Bassisten:
Skjer a?

Vokalist:
Jeg sier ingenting.
Bare går bort til pianoet.

Bassisten:
Men serr
Hva skjer?

Vokalisten:
Ingenting

Bassisten:
Jeg ser jo at det er noe

Vokalist:
Det er ingenting
Jeg tror jeg er inne på noe her
har ei ny linje jeg vil teste ut

Bassisten:
Sikker?

Musikk: GILJOTIN

Begynner å spille. Musikken ligger under hele neste monolog.

Vokalisten:
Når alt er dritt sånn ellers da funker musikken. Plutselig så er den der. Vokser seg inn i hodet mitt, gjentas og gjentas. Jeg flyter inn i det og det løsner. Alt løsner. Gutta henger seg på. Skaper melodi, harmoni og dissonans. Fordi det er det som trengs. For å utvide, provosere, eksplodere. Jeg forsvinner, vi forsvinner, alt forsvinner. Alt er lyd. Alt er faen meg bare lyd.

Bandet henger seg på og leker med lyd og støy som etterhvert går over til Giljotin