Axel Hellstenius Døden på Oslo S - musikalen

Oslo S. Lyd av tog og høytalerstemme. Ved oppbevaringsboksene sitter 15 år gamle LENA og 17 år gamle NINA og røyker.  

NINA:
Harru tenkt å gifte’ræ me’n, eller?  

LENA: 
Jeg sa bare at han var litt søt.  

NINA: 
Når begynte du å like søte gutter?  

LENA: 
Han er fra Torshov.  

NINA: 
Pelle? Høres mer ut som en sossekar fra Holmenkollen?  

LENA: 
Veit ikke helt om jeg orker i dag, jeg.  

NINA: 
Vi skylder fortsatt åtte hundre. De søtti spenna du har fiksa i dag holder ikke særlig lenge.  

LENA: 
Jeg veit det, men …  

NINA: 
Om du har en bedre plan, så kom med den. Englefjes. Smil litt’a. Sånn, ja. Jeg lover. Snart fikser alt seg. Stein har en plan. Vi kommer til å bli dritrike.  

LENA: 
Hvordan da?  

NINA: 
Jeg veit ikke detaljene ennå. Men han har lovd meg det. Du også.  

LENA: 
Jeg dra’kk bort der uten å ha tatt noe.  

NINA: 
Selvfølgelig ikke.

Synger

Folka stresser rundt og rundt
Alle skal vist dra et sted
Rekke tog og rekke jobb – men rekker tia?
Vi blir her - på andre sia  

En hundrings for å bli så høy
Vi drar nok dit mer enn en gang til
Fort gjort å sveve bort i neonlyset
Her oppe er ingen som fryser  

Ref: For når varmen. Kommer ifra armen
Med solskinn og lykke - og flammende hav
Når varmen. Kommer ifra armen
Blir byen et smykke. Jeg aldri tar av  

Langs en motorvei til helvete
Brente barn brenner hver sin bro
Glasstormer herjer i årene 
Men på baksiden av natta. Finnes ro.
Der mørket deles i to
Livet renner gjennom timeglass
Blekansikt og Englefjes
Deler sjel og deler seng og deler skjorte
Og en gang så skal vi bli borte