Trosterudstiftelsen Å, broder, å, søster - ta øl

Vrine:
Gjør no triks a! Gjør no triks! Jeg kjeder meg! Hva kan du?

Bistoffer:
Jeg er ganske god på å sjonglere.

Vrine:
Da skal du gjøre noe anna! Hahaha! Ta en salto a, svekling!

Bistoffer forsøker motvillig en salto, men faller og slår seg. Han gråter furiøst og er ganske full nå.

Vrine:
Ha ha ha! Fyyy faen så rævva! Gjør det igjen! Igjen! Igjen! Gjør noe annet! Gjør sånn trylletriks for meg a!

Bistoffer skjelver og gjør det trikset hvor man har to fingre på høyre hånd og én finger på venstre hånd, slår dem sammen og “bytter” liksom en finger fra den ene hånda til den andre, men er for full og får plutselig to fingre på begge hender.

Bistoffer:
Nei! Dette ble feil! Nei! Unnskyld!

Han sklir i talget og faller og slår seg igjen. En knukket mann.

Vrine:
Ha ha ha fyyy faen så dårlig du er. Ta også slapp av litt da - ta deg en klunk.

Vrine setter seg ned ved siden av den hulkende munken og tvinger i han enda mer øl. De er fulle nå. Det er stille.

Vrine:
Du veit… Det er ikke så ofte jeg har besøk her. Skulle jo kanskje ha rydda litt, men jeg gir faen. Haha! Spøtt meg i kjeften a!

Bistoffer spytter henne i kjeften - redd for hva som skje.

Vrine:
Wow… Hvitløk?

Bistoffer får et lite smil om leppene. 

Bistoffer:
Ja. Smaksløker har’u! Er du glad i mat?

Vrine:
Glad i det som er godt, vettu. Sånn som ølet mitt. Ganske enkelt. Bare øl og urter! Tvisten er at det er dritsterkt! Er ikke verre enn det. Har en smak for… De gode tinga her i livet.

Hun legger en hånd resolutt på skrittet til Bistoffer. Det er spennende. Dette har ikke skjedd før. Bistoffer har aldri vært full og alene med en kvinne før. Rommet pulserer. Noe kommer til å skje i kveld. Han overlater skjebnen til alkoholen. Han lukker øynene og tar hånda si på låret til Vrine.

Vrine:
Å beibi, ja! Kjøss meg, svekling! Kjøss meg!

Bistoffer:
Jeg ska’ kjøsse dæ, beibi! Fy faen, som jeg skal kjøsse deg!

Vrine:
Kjøss meg på trynet, kjekken! Bare gjør det!

Bistoffer kjøsser henne på trynet. Der er skorper og sår, men han bryr seg ikke! Han er Viril! Vrine klorer og hyler i ekstase! Talg og kyllingknokler regner rundt dem! Plutselig slåes en skakk gitarakkord og et flammende pentagram oppstår på bakken. Opp av pentagrammet stiger Jæver’n!

Bistoffer:
El diabolo!

Gitaren fortsetter. Kanskje en fløyte dukker opp? En lur og lekker fløyte med forlokkende, nesten sensuelle toner. Masse scenerøyk. Skyggespill bak Jæver’n. Korte tablåer som formidler idéer om lidenskap, vold og svik. Jæver’n gliser bredere. Og bredere. Skyggespillerne kommer frem fra bak gobelengene sine. De har sorte, nøytrale klær og danser Djeveldans. Jæver’n er en kort, lutende mann iført bowlerhatt, dyr vest, steppesko og en stokk, mon tro med et knivblad i? Han synger sin sang:

SANG: JÆVER’N MED YEAH

Jæver’n:

Snakker over vamp

Så, mine syndere. Mine biskener. Mine leckre åmer… Slynger vi oss i hverandres slimhinner i dag? Hvilken skam… Hvilken ytterst tvifoldige skam…

Vrine:
Hvem er du for et hønn?!

Jæver’n:
Intet hønn, ingen høne, likevel sitter jeg titt på ditt møne… La meg introdusere meg selv...

Synger

Jeg er en jævla jævel
Er jæver’n med yeah
Du ser meg i detaljen, usynlig for det
Med horn og fork og klover, du får aldri fred
Mitt navn begynner ei på D - jeg er jæver’n med yeah

Skyggespillerne med bande-mime-koreografi som representerer handlingsforløpet.

(Vers)

Abe-de-dissen tok Abbed på tissen
I tissen ble pisset så blodig som nissen er rød
Er han død? Ække død,
han er rød, slik som abbe-de-dissen sin piss, sweet miss
Og skammen skummet over dem som skum som skammer skammeren
Med skam skal skum fordrive skjemt og skrål, hysj hysj

(Ref.)