Mine Nilay Yalcin om: Grønland

«Det strekker seg en bred gate fra vaterlandsparken og bort til Oslo gate.
Grønlandsleiret.
Hjem.
Tilhørighet.
En gate full av finurlighet.
Et område med sjel, eller ikke, alt ettersom.

I denne gata har jeg bodd, jobbet, vært dritings, spilt teater, sett pappa sloss, ledd, grått, kranglet, hatt hemmeligheter, handlet, spolert sjanser og løpt etter bussen.
I denne gata har jeg sett de rareste ting,
Sett rottene kose seg i Akerselva mens endene kvekker omkring.
En fartsåre gjennom byen min.

En gate der alle underfundigheter møtes. Meloner og sigaretter. Hipstere og freakere. Mercedeser og ladaer. Heldekninger og miniskjørt. McDonaldsburgere og Kebabrull med thousand Island dressing- samma dritten spør du meg, men allikevel ikke. En normal tyrker ville banka deg om du serverte han det i Tyrkia, men her .. det er bare sånn vi vil ha det.

Grønland er gata der du finner stengte butikklokaler med halvpåkledde manekengdukker der slagordet i vinduet er ”your beauty is our duty”. Om det slagordet noen gang har tiltrukket seg kunder er heller tvilsomt, i hvert fall når dukken i vinduet står med brystet bart og hijaben hengende løst over det tomme blikket i ansiktet. Men det er utvilsomt et merkelig og vakkert uttrykk i landskapet.
Grønland er området der butikkskiltene skriver: vi har gullsmykker, stoffer, gardiner, glidelåser og bleier!
Der adressen på sushien en mandallsquatta 8 og der får du også beskjed om å ”gå nå” når maten din er ferdig.
Det er området der du må stå 20 min i kø for å kjøpe en børek fordi ekspeditrisen må fortelle ferdig historien sin til kunden før deg i butikken før hun kan hjelpe deg.
For man gjør ikke to ting samtidig på Grønland.
Hjem. Grønlandsleiret. Kontakt.
Grønland er stedet man kjører slalom mellom tomatkasser, halvlitere og ensomme sykkelhjul som er låst fast i sykkelstativer og lyktestolper; men syklene er for lengst blitt borte.
På grønland sloss duene om brødsmulene og måkene jager etter grillrestene.
Der står køen fra fattighuset helt opp til politistasjonen og det er ingen plass i hele Oslo hvor det røykes mer hasj enn rett utenfor botsen. I grønlandsleiret finnes det norskeste av det norske, selve hjertet, avenyen Egon Olsen så mange ganger har spasert ut av – like målrettet- og Benny har stått med sine gule sokker og ønsket han entusiastisk velkommen ut i friheten.
Grønland. Mitt Grønland. Hjem»

Grønland har alltid fascinert meg.
Det er ingen steder i Oslo jeg føler meg mer hjemme. Mer tilfreds. Mer på plass.
Det er en liten bydel med en stor historie, også en stor del av min egen historie.

Men Grønland er i endring.
For hvordan kommer Grønland til å se ut om 20 år fra nå?
Hvem står i bresjen av byutviklingen – og vil vi se høyhusene rave rett over Akerselva?
Hvem får flytte inn i det nedlagte fengselet?
Og blir det noe sol igjen i Botsparken når planene i landsbrukskvartalet er gjennomført?

I foredraget «Grønland» vil Mine snakke om Grønland, folka som bor der, byutvikling, lokal kunst og sikkert litt om Grønlands brune puber – både før og nå.

I foredragsserien på Dramatikkens hus inviterer vi scenekunstnere til å velge seg en kunstner eller et tema for å tenke høyt om teater og verden. Foredragsserien kurateres av Ole Johan Skjelbred og Morten Cranner.

Arrangementet er gratis.