Takk, Mari og Ole Johan!

Mari og Ole Johan har vært blant våre mest erfarne og ettertraktede dramaturger, i en periode som tilsammen utgjør flere tiår.

Mange skrivende, husdramatikere og besøkende til våre verksteder har hatt gleden av å jobbe sammen med dem i våre lokaler, men nå går altså deres veier videre.

Denne sommeren avslutter Mari Moen og Ole Johan Skjelbred sine stillinger som dramaturg ved Dramatikkens hus. De har begge innehatt stillinger på 50%. Som erstatter kommer Kaia Lundenes inn i 100% stilling.

– Det har noen rike år, fylt med pionérånd, der jeg har hatt fått stor frihet og muligheter. Takk for verdifulle bånd jeg har knyttet - det er litt vemodig å slutte, sa Ole Johan Skjelbred.

Ole Johan drar nå videre til Norsk skuespillersenter som kunstnerisk rådgiver. I tillegg setter han bl.a. opp Salamanderkrigen på Teater Innlandet til høsten.

– Jeg har fått jobbe med så mange talenter, og kunnet velge retning med dem. Å ha frihet til å vite hvilken retning man skal gå, og kunne gå den sammen, har vært veldig fint. Jeg gleder meg til å se hva som skjer videre på Dramatikkens hus - og så gleder jeg meg til å se hva som skjer med meg!, sa Mari Moen.

Som en liten takk har vi samlet opp noen vitnesbyrd fra dramatikere som har hatt med dem å gjøre i deres tid på huset.

Takk, Mari Moen!

Forfatter, dramatiker og Oktober-redaktør Geir Gulliksen skrev blant annet dette:

Jeg har aldri likt å vise frem uferdige tekster. Det er litt påfallende siden det jeg gjør når jeg ikke skriver selv, nettopp er å lese andres uferdige tekster. Jeg vet jo hvor viktig det kan være for en som skriver at noen kommer inn og peker på hva de har gjort og hvilke muligheter som finnes. Men jeg har nesten aldri klart å levere fra meg tekster selv som ikke er ferdige. Jeg har vært redd for at noen skulle rote det til meg for meg.

Mari tok imot meg, rolig og seriøs. Hun snakket om helheten, om enkeltheter og muligheter, og så pekte hun på noen avgjørende steder, de leddene i teksten der noe måtte skje. Det merkelige var at alt hun sa kom fra teksten, liksom innenfra teksten, som om hun befant seg der inne hvor skrivingen ble til.

Jeg gikk hjem og gjorde det Mari hadde vist meg at var mulig, og så leverte jeg igjen. Deretter hadde vi et fantastisk fint verksted sammen, ledet av Mari og med noen uvanlig imøtekommende skuespillere. Og her viste det seg at Mari kunne en ting til som jeg vet er vanskelig. Hun kunne stryke. Hun kunne stryke mengder av tekst, side etter side, scene etter scene, slik at bare det nødvendige sto igjen, og slik at selve stykket ble synlig. Ikke en linje av det som ble borte kommer noen gang til å bli savnet, i hvert fall ikke av meg. Det var befriende, klargjørende, helt avgjørende. Akkurat nå vet jeg ikke hva som skal skje med dette stykket, det blir lest her og der, men den eneste grunnen til at det er mulig å snakke om det som en tekst, som et stykke det er mulig å ta stilling til, er det arbeidet Mari gjorde. Jeg håper og tror at jeg skal jobbe sammen med Mari igjen.

Forfatter og dramatiker Kathrine Nedrejord sendte denne hilsenen:

Mari, tusen takk for all uvurderlig hjelp og rådgivning, både om tekster og yrket i årene på Dramatikkens hus. Du er en knakende god leser, med godt instinkt. Jeg er så glad for at du har et så godt øye for det litterære aspektet i scenetekster! Dramatikkens hus kommer til å bli mye tommere uten deg. Men forhåpentligvis fortsetter du å hjelpe frem gode teaterstykker også i fremtida! Igjen; tusen tusen takk!!! Masse varme tanker fra Kathrine.

Fra dramaturg Amanda Øiestad Nilsen:

Kjære fine Mari! For meg er dramaturger som deg rockestjerner. Du er kunnskapsrik og omsorgsfull - og helt rå! Tusen takk for at du hadde troa på meg 🥰 Jeg kommer til å savne deg på Dramatikkens hus!

Fra tidligere husdramatiker Ibrahim Fazlic:

Mari! Den nådeløse kniven! Hvem skal nå være mitt viskelær. Hvem skal komme med rødpennen og fjerne teksten jeg skriver?? Takk for at du har gitt arbeidet mitt luft! Du er boblene i stratossjokoladen. Porøsitetens vokter. Kommer til å savne deg. Håper ikke det blir lenge til neste gang ❤️

Monica Isakstuen skrev blant annet dette som en hilsen til Mari:

Kjære Mari, uten deg, hadde jeg ikke blitt dramatiker. Og uten deg mister jeg fort troen på at jeg er det. Det skjer jevnlig! Derfor fortsetter vi to. Men når jeg kommer innom huset, i framtiden, kommer jeg til å savne at du er på huset, akkurat som alle de andre her på huset kommer til å savne at du er på huset. Kjære Mari, tusen takk for alt du har gitt - og gir - meg og tekstene mine.

Takk, Ole Johan!

Arne Lygre, vinner av årets Ibsenpris og Hedda for beste scenetekst, skriver:

Takk for deg! For meg personlig så viktig, ditt vennskap og samarbeid, både som dramaturg og regissør, og også for hele feltet, en vanvittig arbeidskapasitet og stor engasjement for de nye teksters plass i teatrene. «Dager under» som du plukket opp fra ingensteds og tok til nye høyder, «Minnetrilogien» som du omkalfatret til et stort gesamtkunstwerk. Og på toppen av det hele alt samvær, alle samtaler, alle øl. En ære å ha deg i livet. Takk!

Matilde Holdhus, dramaturg på Rogaland teater, skrev denne hilsenen:

Den praktiske dramaturgiens mester, den chille retorikeren og den evig unge Ole Johan: Takk for fantastisk tid på dramahuset og god tur videre i thalias tjeneste! Jeg gleder meg max til å jobbe med deg igjen!

Tidligere husdramatiker Ibrahim Fazlic har også en hilsen til Skjelbred:

Ole Johan. Dramatikkens hus egne ramp! Kommer til å savne dine megetsigende blikk i gangene, men jeg får heldigvis møtt dem også utenfor huset fordi vi har blitt venner! Gleder meg til å se alt du finner på og håper vi kan finne på noe sammen og. For eksempel dra på klubb og danse til noe skikkelig digg mordertechno. See ya sooner rather than later. Toi toi med skuespillersenteret. Jeg kommer på kurs ❤️

Påtroppende husdramatiker Julian Karenga skrev dette til Ole Johan:

Det er mange ting æ kan tænke mæ å si om han Ole Johan. Men æ skal nevne 3 ting - forr reisen e ikke over, den fortsætte i nye konstellasjona:

1. æ sa til oj at æ forr første gang hadde møtt en teatersjef som æ kunne snakke me - som ikke va full av hersketeknikka - og æ sa ‘æ blir jo ikke å oppleve det igjæn’. Til hvilket Ole Johan svarte ‘jo, vi må jo bare satse på det (at det blir å skje igjen)’.

2. da du va me oss opp til Tromsø me Veien sitt ansikt, så teater på HT, drakk og spiste på Blå Rock, Arcandria og blei observert i friluft på domustorget, me stø kurs mot rakættkiosken. En verdensvant maijn.

3. æ trur æ bare vil si takk for støtten, tillitten, manusmøtan og at du har sedd mæ. Du e en go maijn. Ikke minst vil æ si at æ blir rørt og veldig inspirert over å se kordan du jobbe utelukkanes for feltets beste.

James Baldwin sir: «Love has never been a popular movement. And no one's ever wanted, really, to be free. The world is held together, really it is held together, by the love and the passion of a very few people. Otherwise, of course, you can despair. Walk down the street of any city, any afternoon, and look around you. What you've got to remember is what you're looking at is also you. You could be that person. You could be that monster, you could be that cop. And you have to decide, in yourself, not to be.»