Skuespiller først, dramatiker etterpå. Eller?

Erlend Rødal Vikhagen er både skuespiller, dramatiker og halvparten av kompaniet Framifrå teater. De siste årene har han stått bak flere egne tekster, deriblant «Byen av glass» som var en av vinnertekstene på Norsk Dramatikkfestival i sommer.

– Akkurat nå er jeg i prøver i Stavanger på en ny figurteaterforestilling for ungdom, som heter Prepp. Den lages av Frontfigur, med Bård Bjørknes på regi. Jeg er skuespiller, forteller Vikhagen på telefon fra vestlandet.

Neste uke skal han over til Oslo for å arbeide med en ny tekst på Dramatikkens hus, med visning fredag 22. september. «Grunner» handler om alt vi ikke sier høyt, men som vi skriker inni oss.

– Jeg har gått med denne idéen veldig lenge. Den kom fra en sang, "Reasons" av Pain of Salvation, forteller Erlend og jeg fristes til å avspore samtalen til de finere aspektene av svensk progmetal, men vi makter å holde oss til temaet.

Klikk her for å lese mer om forestillingen og sikre deg billett til arbeidsvisningen på fredag 22. september!

– Det handler om et par som ikke klarer å si det de tenker. Og jeg har lenge lett etter hvordan jeg skal skrive den teksten. Så fant jeg en slags inngang til form som er ganske spennede, og derfra gikk det utrolig fort å skrive! Det var gjort i løpet av noen uker i januar.

Det sentrale virkemiddelet i «Grunner» er det som fikk skriveprosessen til å løsne.

– Teksten veksler hele tiden mellom at karakterene sier det de sier og sier det de tenker. Men karakterene hører jo ikke hva den andre tenker, det er det bare publikum som får med seg. Jeg tror det kan være spennende - og gjenkjennelig?, sier Erlend.

Neste uke skal Erlend jobbe igjennom teksten for første gang. Han spiller selv den ene rollen (som Eivind), Vivild Falk Berg spiller imot (som Vilde) og Stephen Hutton er regissør.

– Det med skuespiller og navn er 100% tilfeldig! Jeg tror Vivild er helt spot on for denne rollen, men jeg har vel ikke egentlig tenkt at det er jeg som skal gjøre denne rollen selv. Men jeg spiller i stykket denne gangen fordi jeg er nødt til å kjenne på teksten som skuespiller for å kunne skrive den helt ferdig. Se hvordan den formen her fungerer.

Erlend har markert seg som en produktiv dramatiker. Han forteller at prosessen hans kan være litt underbevisst i starten, før det hele seiler inn i den mest tidkrevende skrivefasen.

– Veldig ofte for min egen del er det en idé jeg har gått med lenge - når jeg først finner inngangen går selve skrivingen ganske fort, og så er 90% av jobben å omskrive og spisse og omformulere det. Writing is rewriting, sier Erlend, med et nikk til Hemingways kjente sitat.

I motsetning til Hemingway er det viktig å ha et lag rundt seg når grovarbeidet først er nede på papiret. Erlend trekker frem at regissøren er håndplukket på bakgrunn av tidligere samarbeid.

– Skriving blir gjerne sett på som noe du er veldig aleine om - men i omskrivinga er det veldig godt å være flere. Da vi lagde «iSak» (også utviklet i samråd med Dramatikkens hus, red. anm.) klarte Stephen Hutton å gjøre den teksten veldig mye skarpere og sterkere. Både «iSak» og «Grunner» er litt humoristiske og litt såre tekster, så de blir en god match.

For en som beskriver seg som skuespiller i første rekke, er det spennende å se at det kommer scenetekst som virkelig legges merke til. Gir denne suksessen, slik som med «Byen av glass», et momentum?

– Dramatikkfestivalen er et enormt springbrett, noe å vise til. Det har ihvertfall gitt en enorm selvtillitsboost - det gir et personlig momentum til å fortsette å utforske skriving. Det er ikke tvil om at Dramatikkens hus også har gitt meg momentum. Det virker som de ser noe der som er verdt å videreutvikle. Det gir en enorm inspirasjon til å fortsette.

Så gjenstår det bare å spørre om det betyr at vi kommer til å se veldig mye mer av dramatikeren Erlend Vikhagen i fremtiden.

– Jeg er jo primært utdanna skuespiller, men skriver mer og mer. Jeg har alltid nye tekster på gang!