Helt Texas

– Cowgirls er selvfølgelig ulykkelige. De har konstant knuste hjerter, forteller Runa Borch Skolseg.

Vi har engang hørt Line Rosvoll beskrive Runa sine tekster som noe som får publikums hjerner til å smelte. I sin fullendte form er de ofte preget av lek med form og innhold, en nærmest syrete estetikk, høye kunstneriske ambisjoner og rituell massakre av konvensjoner.

– Jeg er forfatter, dramatiker og kritiker. Jeg jobber ofte med kostymedesigner Fredrik Floen. Vi har et selskap sammen som heter Dionysian Corporation, som foreløpig består av et motehus, et forlag og det vi gjør sammen på scenen, forteller Runa, før samtalen dreier over på hennes bidrag til husdramaraton.

– “Romantisk Western” er et nytt prosjekt vi har satt i gang. Hele tanken er å undersøke Western som en type sjangeroverskridende flate som vi kan teste scenisk, sier hun.

“Romantisk Western” er det innslaget under årets husdramaraton som inkluderer flest skuespillere på scenen, og lover til å bli et typisk verk signert Runa Borch Skolseg.

– Cowgirls har strengt talt fått litt lite plass i western generelt, fordi cowboyene...De er veldig uinteressert i cowboyene, både fordi de har fått veldig mye plass, men også fordi at de er kolonister og kjipe jævler, forteller Runa.

Cowboymotiver er noe de fleste har fått inn med teskje i barndommen, men de er ikke uten sin egen bagasje. Begreper som manifest destiny og fortellingen om how the west was won er fulle av klisjéer og ubehagelige sannheter.

– Stian Grøgård skrev i et av sine “Romantiske essays” (det er der vi låner ordet Romantisk fra til denne teksten) at det er ingen som bryr seg om western lengre: Det er en totalt foreldet ide om maskulinitet og vestlig imperialisme og hvithet, det er en problematisk sjanger, så derfor er det gøy å bruke den i en spekulativ omskriving - prøve å ta den tilbake, sier Runa.

Skolseg sin plan er altså å vinne vesten tilbake, med høyst ukonvensjonelle våpen.

– Selve teksten handler om tre cowgirls som er historiske karakterer: Calamity, Annie og Belle. De rir gjennom et kaos av reklamer og ikoner og blødende helgener og ørkenluft og cowboys og Dolly Parton som vampyr. De rir gjennom ulike verdener, inn i kapitalismen og tilbake til renessansen. En veldig lang og slitsom ridetur, ler Runa.

Karakterene er altså basert på ekte cowgirls: Calamity Jane, Belle Starr og Annie Oakley. Og de er ikke her for å fløtte på krøttere, de skal holde på med ordentlige kåbbåi-ting.

– De karakterene vi har er Annie fra Annie get your gun, skarpskytteren som turnerte rundt med Buffalo Bill’s Wild Wild West show. Belle og Calamity var begge to ryttere og skarpskyttere og kjent for å være veldig gode på cowboy-ting - bare uten at de hadde noe makt eller innflytelse.

– Jeg husker ikke hvem av dem det var, men en av dem ble brutalt drept fordi de stjal fire hester. Her er det mye lek med historieskriving og hvem som har fått skrive historien. Det er gøy å drive med spekulativ omskriving, sier Skolseg.

For Skolseg er rollen som dramatiker og kritiker samtidig en drivkraft for å finne frem til disse ambisiøse grepene. Til slutt måtte vi innom hvor urkraften bak dette kommer fra.

– Jeg lider under en slags familiær kulturell forbannelse, det handler om at jeg ofte er i opposisjon. Jeg tror det er mange konvensjoner, mange måter å tenke på som man bare repeterer, litt som latskap, på en måte.

– Man anstrenger seg ikke, eller ser ikke nok eller leser ikke nok, eller er interessert nok i hva som foregår der ute. Eller man prøver ikke å dra inn andre typer estetikker eller måter å avlese og forstå teater og scenetekst og alle typer kulturelle uttrykk på.

– Det er noe i det at jeg er veldig nysgjerrig og interessert i kunstfeltet. Jeg er konstant sulten, på en måte, avslutter Runa.