Ramadanforestillinger
Som ung gutt oppvokst på østkanten med minoritetsbakgrunn, var det svært få fortellinger som utspilte seg på TV-skjermen eller på scenen, som han kunne kjenne seg igjen i. Nå ønsker dramatiker Ahmed Dadi å skape kunst han selv skulle ønske at fantes da han var ung.
Dette er mye av opphavet til teksten Ramadan i Groruddalen, som han har tatt med seg på verksted til Dramatikkens hus. Her får vi følge familien El Maghsel gjennom ramadanens avsluttende dager, og publikum får oppleve hvordan denne hellige fastemåneden påvirker og former familiens liv.
- Jeg har alltid vært fascinert av hvordan forskjellige kulturer og tradisjoner møtes – og hvordan folk prøver å finne sin plass midt oppi det. Spesielt i dagens Norge, hvor mange lever i skjæringspunktet mellom flere verdener.
- Ramadan er jo en utrolig viktig tid for mange, og jeg ville utforske hvordan den påvirker folk. Ikke bare som en religiøs praksis, men også på et personlig og relasjonelt plan, sier han.
Dadi forteller at det å legge handlingen til Groruddalen var et naturlig valg.
- Det er et område som virkelig speiler mangfoldet i Norge – mange bakgrunner, mange historier, mange måter å være familier på. Familien El Maghsel er på mange måter universell – alle kan kjenne seg igjen i det å stå i endring, men samtidig representerer de noe veldig konkret og ekte for den flerkulturelle hverdagen i Norge i dag.
Work in progress
Ahmed forteller at det å jobbe med denne teksten i verksted på Dramatikkens hus så langt har vært skikkelig givende.
- Det er faktisk litt magisk å se ordene mine komme til liv på scenen. Underveis har jeg også oppdaget nye sider av teksten – små lag og nyanser, som jeg ikke hadde tenkt over før vi begynte å jobbe i rommet. De vinklingene tar jeg definitivt med meg videre. Det er nettopp sånne øyeblikk som gjør verkstedarbeid så verdifullt.
Å skulle vise publikum et arbeid som fortsatt er i prosess, kan Dadi bekrefte at er litt skummelt. Samtidig understreker han at det er utrolig verdifullt å få ærlige, umiddelbare reaksjoner fra publikum.
- Jeg håper at folk kommer inn med en åpenhet for at dette ikke er en ferdig forestilling, men et glimt inn i en pågående prosess. For meg er det nettopp i dialog med publikum at stykket virkelig begynner å finne sin form. Det er spennende å se hva som treffer, hva som kanskje må strammes opp – og hvordan temaene vi tar opp blir mottatt. Det å vite at folk faktisk er med på reisen gir meg en helt egen energi, sier han.
Ramadanforestillinger
På samme måte som man i en årrekke har laget juleforestillinger for store og små, drømmer Dadi om å lage ramadanforestillinger, som også kan bli en tradisjon for å feire høytiden og åpne opp for viktige samtaler.
- For meg handler det om å nå et publikum som kanskje ikke vanligvis går i teater. Unge, folk med flerkulturell bakgrunn – sånne som meg selv, da jeg var yngre. Jeg vil at de skal kunne se noe på scenen og tenke at dette handler om dem.
- Målet er å vise fram den virkeligheten mange lever i på en ekte og ærlig måte. Ikke polert, ikke overforklart, men med varme, nyanser og gjenkjennelse. Samtidig vil jeg vise hvordan tradisjoner og moderne liv krasjer litt, men også kan sameksistere. Jeg ser for meg at dette stykket kan bli en viktig del av samtalen om hvem vi er – sammen – i et Norge som blir mer og mer mangfoldig, avslutter han.