Fra de dypøkologiske dramaturgier
Foto: Hanna Sjöstrand
Ludvig Uhlbors er på Dramatikkens hus neste uke med et verksted for å jobbe frem sin nyeste tekst - nyeste i en rekke på 16 stykker, så langt.
Ludvig Uhlbors er dramatiker og regissør med tverrfaglig praksis. Uhlbors har bakgrunn som husdramatiker ved instituttet i Malmö og som dramaturg fra Centralteateret i Leipzig.
– Jeg tenker på meg selv som scenekunster i en ganske bred forstand, altså at jeg driver et kunstnerskap innenfor scenekunsten. Jeg har også skrevet bok og drever forlag. Som regissør har jeg jobbet med dansere og undersøkt onlineformatet, uttrykk som jeg plasserer innenfor teatret som felt.
I Norge har han skrevet og fremført en serie oppsetninger for teaterscenen innenfor det utvidede teaterfeltet. På fredag er det åpen visning av enakteren «Gran», som han beskriver som et kammerspill. Her finner du mer informasjon og billetter.
– Stykket handler om tre personer. Naturen trekker dem i én retning og teknologien trekker dem i en annen. To av dem prøver å bli subjekter, for å håndtere friksjonen som oppstår, men det fører uunngåelig til døden.
Vi måtte også spørre Uhlbors, som er vant med å arbeide innenfor en rekke uventede og utforskende formater, om hvorfor nettopp dette ble et kammerspill.
– Disse stemmene kom til meg og jeg følte behov for å følge dem hele veien, på deres premisser. De snakket til meg i form av et kammerspill, noe som overrasket meg, men det er noe jeg har akseptert.
– De hadde også et behov for å gå langt. Først ønsket de livet, og så ville de at skrivingen skulle føre dem til døden. Det interesserte meg, ikke minst fordi vår tids realistiske dramatiske teater ofte velger å unngå nettopp dette. Jeg oppfatter at disse stemmene har bedt meg skrive dem på en måte som knytter seg til gamle dagers teater.
Uhlbors har blant annet gjort seg kjent ved å fordype seg i Arne Næss sin dypøkologi, noe som gir sitt utspring i en rekke forskjellige uttrykk, blant annet en trilogi med scenestykker - les mer om de her.
– Arne Næss sin filosofi ligger i grunnen for et begrep jeg har jobbet med, som kalles dypøkologiske dramaturgier. Der har jeg formulert flere prosjekter, blant annet en fjellvandring - og det som er interessant med Arne Næss er at han hele tiden insisterte på å utfordre etablerte sannheter, slik de foreligger i språk og i vår forestillingsverden.
I mars 2020 holdt Uhlbors et foredrag om temaet under vår foredragsserie, som er en ypperlig inngang til dette tankematerialet. Du kan se opptak av foredraget her.
– Den her tredje veien som han jobbet med å etablere hele tiden mellom de politiske ytterlighetene som finnes er veldig spennende, for han tok det for seg som en språkfilosof og begynte et interessant semantisk prosjekt der man gjennom logikken ønsket å prøve om igjen hvordan vi forholder oss til språk - og deretter virkelighet.
– I dag synes jeg det er interessant å spørre hvordan de underliggende årsakene til klimakrisen finner sted i menneskelige relasjoner og fører til konflikter mellom mennesker. Hvordan vår fremmedgjøring skaper mellommenneskelige traumer og hvilken rolle vårt selvbilde og vårt forhold til våre omgivelser har i dette, gitt det antroposcene. At teatret har gode verktøy til å undersøke det.