En reise fra teatergulvet til tegneserieland

Forfatter Mari Moen Holsve har vært på besøk til Dramatikkens hus for å vise fram et prosjekt vi har bidratt til å utvikle, og som har blitt realisert på ganske uvanlig vis.

Hennes tekst "Inni pappas hode", har nemlig blitt tegneserie, 7 år etter å opprinnelig ha blitt utviklet hos oss som en del av et tekstutviklingsprogram for barn og unge.

Tegneserieromanen kom ut denne våren og har høstet gode kritikker, i serieweb, klassekampen, med mere - se mail

— Teksten ble opprinnelig skrevet som en del av at Dramatikkens hus satset på nyprodusert drama for barn og unge, og jeg var en av fem dramatikere som ble plukket ut til et tekstutviklingsprogram.

— Dette er en historie om to barn som reiser inn i hodet til faren sin og blir kjent med sider av han som de ikke visste at var der.

— I hodet mitt er dette en perfekt barnemusikal på Det Norske Teater, det er min drøm. Jeg elsker det norske, jeg lesker musikaler, så det er drømmen!

— Jeg drodlet litt på noen låter. Jeg og Mari jobbet med dramaturgien og stykket.

— En del av det var at jeg ville fullføre den samme hva, med støtte fra Mari. Jeg fullførte og sendte til noen scener i 17-18. Vi sender det, men vi prøver, selv om det er vanskelig.

— Vi fikk ikke napp, men det var en god skriveøvelse. Jeg kjenner noen som jobber i Egmont, og de har en ny vår med norske tegneserier, og de fikk se på tteksten. Jeg ble koblet med en tegner, Karoline Grønvik, og de fikk tolke dette sammen.

Mari Moen:

— Jeg fikk teksten først i hendene i 2017, da vi utlyste Dramatikkens hus en konkurranse for å finne dramatikk for barn. Det var mange søknader som kom inn, og vi gikk videre med 5 stykker.

— Søkerne leverte et synposis og et par eksempelsider med tekst, og så hadde vi workshops her - programmet varte i omtrent et år.

— At vi tok med oss tekst ut på scenegulvet. Jeg husker veldig godt at vi hadde med oss Herbert (som spilte hamlet på Nationaltheateret) var med i det ene verkstedet, det var mye ting du, Mari, unne finne ut av i teksten. Fars forvandlinger underveis, ungenes stasjoner inne i farens hode. Det var en spennende prosess å være på gulvet og skje hva som skjedde med teksten.

Holsve

Dette var ditt første møte med dramatisk tekst, hva lærte du?

— Jeg lærte masse om å skrive dramatikk! Du får en helt ny ydmykhet fordi du tror at du kan dramaturgi npår du har jobbet mye og skrevet mye litteratur. Jeg hadde skrevet fem bøker før jeg kom hit. I din egen naivitet tror du at du kan, “jeg kan dramaturgi, jkeg kan dramaturgi for bøker”, men det er ikke det samme å jobbe frem på scena, daq blir det noe helt annet.

— Jeg har alltid fått skryt for dialog i bøkene mine for eksempel, at det er naturtro samtaler. Men da jeg så dem fremført på workshoppen, skjønte jeg fort at “å dette tar for lang tid” eller “oi, her overforklarer de” og det tenker du ikke over når du ser det på arket, men når du ser det på scenen så oppleves det helt annerledes. Da får du det rett i ansiktet, at her må du tenke strukturelt veldig annerledes.

— Det samme ble det når det skal over på tegneseire, for da er det Karolines visuelle uttrykk som forteller mye av det samme jeg ville brukt plass på å skrive ut ien vanlig bok. Det er en symbiose der som du ikke har når du skriver en skjønnlitterær tekst for deg selv.

— Man vil en ting, men man sier det på en annen måte, legger Mari Moen til. Replikker i teateret er mer antydende, kanskje?

— Sånn blir det også i tegneseiren. Vi har jo dialog der og, men vi har lite forklarende tekst, så du skal oppleve handlingen av visuelle delen av serien, den forteller oss langt mer om hva som skjer, sier Holsve.

Mari Moen:

—Du hadde en anelse om hva du skal fortelle, men så møtte du ekte skuespillere ute på gulvet. Forandret det noen ting? Ikke bare i et uttrykk, men på narrativet for eksempel?

— Ja, jeg husker for eksmpel ble kjent med karaktenee på en anne måte når jeg så hvordan noen andre tolket dem.

— Det blir å se historien din utenfra på en annen måte når man bare produserer tekst, du kan ikke gjemme deg noe sted, på en måte.

— Det er veldig gøy å se noen tolke det du har laget, både på scenen her, og når Karoline har tegnet, gjort sin visuelle tolkning og lagt sitt inn i det. Nå ser man ikke lenger hva som er Karoline og hva som er meg i denne tegneserien.

Nå venter jeg bare på at Det Norske skal ringe meg!

Det er den størsate drømmen, den er jo svevende, men vi sikter jo høyt.

Store, flotte musikkteateropplevelser som barn? Det glemmer du aldri! Jeg så jungelboken da jeg var liten, og jeg kan sangene derfra fortsatt.

Jeg har fått mersmak på å skrive teater av dette prosjektet!

Har du lyst til å skrive noe mer, eller har du noe på gang?

Ja og ja, svarer hun hemmelighetsfullt.