dramatikkens hus

Arkiv

Ny podkast-serie om å nekte å godta tilværelsen

Intervju med Tina Rygh og Edel Drage, september 2016

rss Bookmark and Share


Tina Rygh og Edel Drage har skrevet en podkast-serie om blinde Marna. For noen uker sia spilte de inn en pilot hos produksjonsbyrået Både Og i Oslo. I desember 2015 mottok Dramatikkens hus tilskudd fra Kulturdepartementet øremerka ”nye formater, især podkast-formatet”. Dette er første gangen Dramatikkens hus har gitt ressurser og midler til å utvikle podkast. Det er vi stolte av. Vi tok en prat med dramatikerne.

Tina har bakgrunn fra Westerdals, og jobber som tekstforfatter og manusforfatter. – Jeg er glad i ukommersielle tabuer og svartmalt humor, gjerne i utålmodige formater som noveller, nettserier og podkaster.

Edel har bakgrunn fra Esmod og Westerdals, og jobber som designer. – Jeg liker alt som får meg til å le, og det som får meg til å le mest er når ting blir satt i et mørkt og sarkastisk, men også reelt perspektiv.

Dere har skrevet starten på en podkastserie som handler om Marna som er blind. Jeg flira høgt og syns dere er knallgode på å skrive godt om noe som er så sårt  som å være blind og avhengig av andre. Jeg blei også flau og irritert på Marna og folkene hun omgås. Dere bruker et klassisk grep som har vært brukt i norsk humor tidligere, for eksempel i Fleksnes og i flere av Linn Skåbers serier; der skam og utlevering er sentrale elementer. Hvordan bygger dere karakterer og situasjoner?

– Marna vil fra starten av fremstå som kynisk og tøff, hun er likegyldig til blindheten sin, og avviser at dette er noe problem for henne. Det er verden sitt problem. Hennes fornektelse av at hun er blind, setter henne i konflikt med omverdenen. Det er mange som bryr seg om henne og vil henne det beste, men fornektelsen hennes skyver de fleste bort. Det handler egentlig ikke om å være blind, men å nekte å godta tilværelsen. Og å være usikker og å streve. Som to mennesker som har levd lenger enn en hestehov, er dette noe vi kan relatere oss til.

– For å prøve å sette oss inn i hvordan det er å leve med synshemming, gjør vi mye research og finner på mye selv. Vi ønsker å ha det troverdig uten at det blir for ”flinkt”. Karakteren og situasjonene er basert på vår egen frykt. – Det å bli blind er min største frykt her i livet, svarer Tina. – Ja, jeg får angst bare av å tenke på det, tilføyer Edel.

Det at Marna er blind er i seg sjøl en svært god podofonisk grunnsituasjon, et fantastisk utgangspunkt for hørespill/podkast, hvor alt handler om å lytte og ikke å se. Hvordan kom dere fram til det?
– Vi tenkte egentlig bare hva som er perfekt utgangspunkt for et drama folk bare skal følge gjennom ørene. En som er blind, så klart!

Hos hvem ligger tilliten i historia om Marna, og er det viktig?
– Det at Marna er blind er en hennes største motstand, og gjennom utfordringene hun møter skal vi avsløre hvem Marna er og bygge tillitt til henne. Til tross for at hun viser empatiske trekk, vil vi etterhvert få medfølelse for henne og kjenne på den samme frustrasjonen som hun går gjennom. Marna må forholde seg til lyder hun ikke kan forstå … og det skjer ting rundt henne hun ikke kan se. Hvordan forholder man seg til lyder man ikke kan forstå eller gjenkjenne? Forteller menneskene rundt henne sannheten, eller skjer det ting bak ryggen hennes hun ikke kan se? Vi får svar på noe av dette, og må som Marna også være i det uvisse. Marna kan for eksempel ikke vite for sikkert om personen hun snakker med er totalt uinteressert og bare fikler med mobilen mens hun prater, eller om personen Marna ligger med er kjendisen han utgir seg for å være.

Grovt sett kan man si at den narrative fortellingen er viktigere i skjønnlitteratur enn på en teaterscene, som derimot har et tredimensjonalt rom sammen med aktørene og teksten. Hvordan er det med hørespillet?

– Hørespill er en dramatisk tekst, spesialskrevet eller tilrettelagt for radiomediet. Det er ofte spilt inn i studio og det regisseres inn fantastiske lydkulisser som er et eget fag. Hørespill fortjener mer respekt. Det fortjener at en faktisk vier tiden sin til å ”høre etter”. Det gjør ikke podden, den er lettere. Du behøver ikke å sette deg ned for å ”høre etter” og innholdet er tilpasset akkurat det. Svart skal spilles inn utenfor studio, på location med autentiske omgivelser og lyder. Det skal spilles inn som en vanlig tv-serie, men uten kamera.

– Da jeg var liten drev mamma og lagde lørdagsbaguetter med ost og skinke på kjøkkenet mens hun hørte på De syv søstre fra stua. Det var 90-tallets podkast. Podkast er multitaskingunderholdning. Du ser på tv med ørene. Mamma hadde ikke klart å følge med på Sejer, se deg ikke tilbake fra baguettene, sier Tina.

Dere har skrevet sammen. Hvordan er prosessen, skriver dere en scene hver eller hvordan jobber dere?
– Vi utveksler ideer, setter oss sammen, skriver ned alt vi kommer på, både korte og lange handlinger og bihistorier. Vi SMSer hverandre om replikker og mailer kuriøs research. Tina skriver ut manus, Edel leser over, melder tilbake, kommenterer og legger til det hun savner, før Tina tar en ny runde. Vi prøver å lese igjennom det som en utenforstående.  Vi både gremmes og ler høyt av det vi selv skriver på veien, og luker ut umuntlige replikker og utroverdig oppførsel så godt det lar seg gjøre. Så tar vi enda et par runder, får tilbakemelding fra Matilde på Dramatikkens hus (red.mrk. en av husets dramaturger). Når vi synes manuset er allright, er det stopp. ”Ok, da holder det” det må man bare lære seg å si. Vi vil ikke overanalysere og jobbe det i hjel heller, det må være spontant og uperfekt. Det dummeste man gjør, er å polere ting i stykker. Det skjer også mye med historien når det spilles inn. Skuespillere og regissør hører manuset med sine ører og påpeker ofte små og store som gjør det enda bedre.

Hva har dere skrevet tidligere?
– Jeg har skrevet mye reklame og manus, sier Tina "– og så har jeg gitt ut en boksingel De uekte korpsmedlemmene som tok bussen på Flamme Forlag.
– Jeg har skrevet brev, forteller Edel, ”– og hatt mange pennevenner gjennom Ponniklubben på barneskolen, men etter det har jeg aldri utgitt noe offisielt.

Hva er den beste podkasten dere veit om?
Tina: ”Det er én episode av svenske P1 dokumentär som heter Kvinna hittat död vid badplats. Det er en snål krimhistorie. Veldig komisk og veldig tragisk.”
Edel: ”This American Life. Jævlig bra, rett og slett.”

Noe anna dere har på hjertet?
– Åh, masse. Vi skal lage mange seriepodder!

Av Trine Kleven.

Publisert: 30.09.16
     
aid=4440