dramatikkens hus

Arkiv

"Rekonstruksjoner"

rss Bookmark and Share

Elisabet Hagli Aars deler noen tanker om verkstedsprosessen de har vært gjennom med "Rekonstruksjoner".


Vi startet med utprøving av teksten ved å lytte oss frem til teksten naturlige musikalitet, muskularitet og rytme. Deretter gjorde vi en øvelse med å dele teksten mellom skuespillerne og gi dem fysiske oppgaver i rommet. De skulle leke med rytmene i språket. Vi gjorde også en språkanalyse med mål om å si noe om hvordan stemmene H, M, C, K utrykte seg.  

"Rekonstruksjoner" beveger seg mellom ren prosa og vers i en sammenklippet kompleks form. Vi lagde også monologer i høy stil med rim og alliterasjoner kombinert med korte ordvekslinger. Språket er poetisk og vekslende i karakter.

Verkstedets første dag var fokusert rundt språket i seg selv og dramatikerens særegne språkstil.

Dag to fortsatte vi arbeidet med rytme og språkstil. Vi diskuterte hvordan språket utvikler seg igjennom forestillingen og setter fokus på TID. Finnes det en nåtid med et handlende plan? Konklusjonen er foreløpig at det ikke er et tydelig handlende plan. Det er likevel en utvikling hos hver karakter igjennom stykket. Denne utviklingen består i tematisk utvikling og endringer i refleksjoner som  karakterene gjør om seg selv og hverandre. Tiden går mens menneskene ikke forandres. De er fastlåste og de forsøker å rekonstruere seg selv for å komme videre. Det er tvilsomt om de lykkes med dette. Hallum bruker selv ordet ”meditasjon” over teksten. Det har ikke en tydelig start eller slutt, men heller en sirkelform.

Onsdag diskuteres Absurd drama. Hva er det? Er det absurd at det ikke skjer noe i stykket? At det ikke finnes en handling? Hvorfor handler de ikke? Er det sykdommen som holder de fast eller er det samfunnet? Tema for dagen er også Rom. Det realisitske rommet der fire mentalt psyke personer møtes er kun et terapautisk rom. Formen er likevel ikke realistisk og vi fikk ikke følelsen av at de snakker til hverandre.

Hvilke andre rom kan være forløsende for denne teksten?
Jeg satter opp et rom der halve scenen er ”Nåtid” og halve scenen er ”fortid” og scenekanten i midten er refleksjoner. I dette ber jeg skuespillerene plassere replikkene. Er det et minne, noe som har skjedd før stykket startet så plasserer de seg i ”fortid”, er det en replikk som kan sies her og nå til publikum eller til hverandre plasserer de seg i ”nåtid”. Er det refleksjoner på tema, selv kommentert utenfra, må de gå til scenekanten.

En rekonstruksjon av teksten begynte, vi bygde opp definerte - og det begynte å skje noe. Skuespillerne rekonstruerer sin egen historie.

Det har vært utrolig nyttig for å jobbe med teksten denne uken. Både diskusjonene vi har hatt rundt bordet, og det vi har testet ut på gulvet har belyst tekstens styrker og svakheter. Arbeidet disse dagene har gitt oss tydelige og klare tanker om hvilken retning vi ønsker å jobbe videre med teksten.

Les mer

     
aid=2919