dramatikkens hus

Arkiv

Studentene ved NBI/NBU

rss Bookmark and Share

Redaksjonen spurte studentene på «Fordypning i Scenetekst»  Linde Hagerup, Alf Kjetil Walgermo, Ingelin Røssland, Synne Lea,
Sissel Horndal og Helga Gunerius Eriksen disse spørsmålene:
Hvor vil du være/befinne deg hvis du har skrivesperre,
hvem er du og hvorfor ønsker du å skrive dramatikk for barn og ungdom?


Linde Hagerup

• Jeg veit at periodene med skrivesperre kommer. De dukker som regel opp etter at et større arbeid er avsluttet og jeg sitter tomhendt tilbake. Jeg veit også at den perioden skal lede meg inn i noe nytt som jeg ikke kjenner ennå. Derfor er det viktig at jeg på den ene sida er der andre mennesker er for å hente inntrykk og kanskje til og med inspirasjon. På den annen side trenger jeg å være der det ikke er andre mennesker. Et sted jeg kan tenke. 

• Jeg er Tigergutt!

• Fordi det er nødvendig! Barna våre blir teppebomba med underholdning. Det virker som om det viktigste av alt er at de skal le av alt mulig. Men barn spør alltid og på alle mulige måter om hva livet er. Om hva som er sant og hva som er alvor, om hvordan det er å være et menneske. Jeg syns det er på tide at vi som får disse spørsmålene, i det minste forsøker å besvare dem på en anstendig måte.

Alf Kjetil Walgermo

• Eg kunne godt tenke meg å ha skrivesperre i Addis Abeba. Mest fordi eg aldri har vore i Addis Abeba, og fordi eg då ville hatt god tid til å utforske byen. Vidare kunne eg gjerne hatt skrivesperre i Buenos Aires, sidan det er fullt mogleg å opphalde seg der utan å gjere så mykje anna enn å danse tango og ete god biff. Côte d’Azur ville òg vere ein grei stad å ha skrivesperre. Elles ville eg nok helst føretrekke å ikkje ha skrivesperre i det heile.

• Spenstige spørsmål kler eit spenstig magasin. Kven er eg? Det er vel det vi alle brukar livet på å finne ut. Somme må jamvel uttrykke seg kunstnarisk for å nærme seg eit svar. Sjølv arbeider eg med litteratur og musikk. Eg har gitt ut fleire bøker for barn og unge, seinast «Mitt bankande hjarte» som er seld til ei rekkje land. Elles er eg kommentator og kritikar i Vårt Land og sit i styret i Norsk kritikerlag.

• Barn og unge fortener å bli tekne på alvor, også i teateret. Det er ikkje ein kontroversiell påstand at vi treng meir nyskriven dramatikk for denne gruppa. I tillegg ser vi at unge etablerer kunst- og kulturmønster som varer inn i vaksenalderen. Skal fleire gå i teatret som vaksne, trur eg det er viktig at fleire får eit positivt møte med teatret i ung alder.

Ingelin Røssland

• Heime og helst med mange blanke dagar framfor meg sånn at eg har muligheit til å stå still midt i stillstanden. Skrivesperre er som regel eit signal om at eg eg heilt på viddene i det eg skriv, at eg må ta meg tid til å vera i ro og tenka om. Det å stå stille er noko av det vanskeligaste av alt.

• Eit menneske med sterk trong til å fortelja historier.

• Barn og ungdom er ei målgruppe eg brenn for sidan alt kjennest så sterkt i den tida. Bøker eller teater som ein opplever i ung alder er ofte noko ein ber med seg resten av livet. Og så elskar eg teater, så høgt at eg utdanna meg til skodespelar for lenge sidan, men hadde verken mot eller mannskap eller nok talent til å våga den vegen då. No håpar eg at eg kanskje kan få nærma meg teatret igjen, i alle fall dette året her.

Synne Lea

• Hvis jeg har skrivesperre, vil jeg helst være i skogen, eller på fjellet. Et sted hvor det er stille. Og aller helst vil jeg være alene en stund.

• Jeg heter Synne Lea. Jeg skriver lyrikk og prosa. For meg har skriving blitt en måte å puste på, bevege meg på, og jeg er fryktelig glad i det!

• Jeg er opptatt av det underliggjørende, det magiske og samtidig konkrete, som kan oppstå og finnes på scenen. Scenerom minner meg i blant om lyrikk, jeg liker de avgrensede rommene, og jeg liker at tekst brukes, blir fysisk og konkret. Jeg studerer nå fordi jeg gjerne vil lære mer om dramatikk, om ordenes plass og muligheter i de rommene, om overgangene mellom ord og bevegelser.

• Jeg er opptatt av førstegangsopplevelser, av hvor sterkt vi ofte opplever og sanser noe for første gang, og av hvordan de opplevelsene preger oss. Som barn og unge har vi mange slike førstegangsopplevelser. Så mye av det som skjer oss, betyr noe og får betydning for oss, særlig i de årene. Og så lite er betydningsløst. Det er viktig for meg.


Sissel Horndal

• En dag tilbake i tid. Eller kanskje en uke? Det har ikke så mye å si hvor jeg er. Men stillhet, bølger og en kniv som pirker i nakken hjelper gjerne på slike former for sperrer.

• Forfatter og billedkunstner fra Mørsvikbotn i Nordland. Jeg elsker jobben min og synes gode historier er med på å skape viktige og – noen ganger – magiske øyeblikk, som rett og slett er en viktig del av livet
og det å være menneske.

• Vanskelig spørsmål. Hva er meningen med livet? Jeg er ikke sikker på hvorfor. Men jeg skriver om det som betyr noe for meg, det jeg brenner for og det jeg syns er viktig. Jeg har masse på hjertet og jeg deler det gjerne med andre. Det gir mening å jobbe med prosjekt som er rettet mot dem som er nye i verden. Ethvert menneske må gjøre sine egne erfaringer og finne ut av ting selv, det nytter ikke at noen forteller hva man skal gjøre og ikke gjøre. Men kanskje kan akkurat det jeg skriver gjøre en forskjell for noen. Og det betyr mye for meg i mitt arbeid.

Helga Gunerius Eriksen

• Tida mellom skriveperiodane er som eit venterom, meir eller mindre keisamt å opphalde seg i, men alltid med eit stort utval litteratur andre har skrive. Eg kallar det ikkje skrivesperre, og trur ikkje det er bra for skriftkvaliteten å skrive heile tida, ein må finne seg i opphald der ein tålmodig ventar på å verte oppropt  – no er det tid for å skrive igjen, versågod kom inn.

• Eg er cand.mag med faga keramikk og filosofi, har studert litteraturvitskap og er forfattar på heiltid. Har lang erfaring med å overleve på minimale inntekter, er stadig på vandring og i forandring.

• Etter å ha skrive mest prosa for barn og vaksne sidan 1986, ynskjer eg å finne ut om om dramatikk er ein muleg veg å vandre. Mykje av det som vert servert barn og unge er resirkulerte gamle forteljingar eller dårleg underhaldning. Dersom eg kunne bidra med noko brukande som ikkje berre sprekk ballongar i synet på ungane eller undervurderer eit ungt publikum, ville eg ha utretta noko her i verda. Kulturell kapital er god bagasje gjennom livet.

Det siste året av det tre-årige prøveprosjektet «Fordypning i scenetekst» går mot slutten. Intensjonen med studiet er å legge grunnlaget for flere og bedre scenetekster for barn og unge. Studentene følger produksjoner ved forskjellige teatre. De skal også diskutere forestillinger og prøve ut egne tekster med profesjonelle skuespillere og dramaturger gjennom seks samlinger. Studiet avsluttes med eksamen og en samlet presentasjon av hovedprosjektene i 15. mai 2013. Hovedlærer er Ragnhild Mærli og med seg har hun dramaturg Kristian Lykkeslet Strømskag fra Nationaltheatret, dramaturgene Gunhild Nymoen Erik Schøyen. Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk Barnebokinstitutt, Norske barne -og ungdomsforfatter og Dramatikkens hus. Prosjektet er støttet av Norsk kulturråd og Kunstløftet.

 

     
aid=2800