dramatikkens hus

Arkiv

Et unikt menneske

av Pernille Dahl Johnsen

rss Bookmark and Share

Vi har gleden av å presentere utdraget av Pernille Dahls Johnsens stykke som ble vist på FredagsDram høsten 2011!


SCENE 1

Musikkstykke 1 spilles – kort, trist, vakkert og lett gjenkjennelig. ANNEN står trist ved kisten og holder avskjedstale. Musikken spilles helt lavt.

ANNEN
(trist)
Hun var helt unik. Som menneske. Og som kunstner. Alle visste det. Men visste hun det?
(til kisten)
Visste du det? I verkene dine-... du hadde en helt egen verden. Til å begynne med var den kanskje vanskelig å komme inn i, men så åpnet den seg og man ble umerkelig løftet inn i dette forunderlige, magiske og samtidig så gjenkjennelige – jeg føler at jeg for første gang fant meg selv i verdenen din! Jeg skulle bare så inderlig ønske jeg hadde sagt det til deg.
(på gråten)
Hjulpet deg til å se at det du har skapt er verdifullt.

ANNEN går til venstre hvor lys kommer opp på en blomsterdekorert benk der FØRSTE sitter og tørker tårer. FØRSTE har åpenbart vært tilhører til talen. ANNEN setter seg ved FØRSTE.

ANNEN
(sukker, rister oppgitt på hodet)
Uff, herregud...

FØRSTE
Ja.

Kort pause. De spiser Napoleonskake. Musikken fader helt ut. FØRSTE reiser seg.

FØRSTE
Nei, det er vel bare å...

ANNEN
Ja.

FØRSTE
Dette-... setter jo alt i perspektiv.

ANNEN
Ja.

ANNEN reiser seg.

FØRSTE
(med ett undrende)
Kommer noen til å snakke sånn om meg en dag?

 

SCENE 2

ANNEN finner frem kaffe, FØRSTE finner frem skrivesaker. De setter seg på kisten hver for seg – men forholder seg ikke til at det er en kiste – begge med skrivesaker.

FØRSTE
Det jeg vil at folk skal si når alt er over-... Da håper jeg de har opplevd meg som-... oppriktig.

ANNEN
Jeg har tenkt over det med selvsabotasje... Saken er at jeg forstår ikke det fenomenet.

FØRSTE
Jeg har i det minste funnet ut hvor blokkeringen min ligger: Jeg er redd for at leserne ikke skal innse at det jeg skriver om angår dem.

ANNEN
(til seg selv)
At man ødelegger for seg selv?

FØRSTE
(til seg selv)
Angår oss alle: Folk er jo så besatt av fasaden sin at livet deres går til helvete. Jeg må begynne med noen eksempler folk kjenner seg igjen i. Og de må være supertydelig, ikke til å misforstå. Og superfengende.

ANNEN
(til seg selv)
Problemet er at det begynner virkelig å haste; jeg har jo en frist her.

FØRSTE
(til seg selv)
Kanskje jeg kunne skrive eksemplene som psykodramasituasjoner – rollespill er jo morsomt?

ANNEN
(til seg selv)
Jeg må få gjort noe!

FØRSTE
(til ANNEN)
Kanskje jeg til og med kunne prøve dem ut i psykodrama? I dag?

FØRSTE ser spørrende på ANNEN.

ANNEN
(våkner fra grubleriene, ser på FØRSTE)
Eh... kanskje det?

FØRSTE
Jeg kunne innlede med historiske eksempler på den mest primitive formen for fasadebesatthet: Før i tiden prøvde jo folk å gjøre inntrykk på andre mennesker gjennom å skilte med dyre eiendeler; «Se, så rik jeg er!» Det gjør vi jo ikke lenger.

ANNEN
Jojojo!

FØRSTE
Folk her i landet driver ikke og skryter av at de eier dyre ting.

ANNEN
Jojojo!

FØRSTE
Hva!? Selvfølgelig finnes det sinker som sikkert holder på sånn ennå,-

ANNEN
Ja?

FØRSTE
-men ingen bryr seg da om hva de holder på med – jeg snakker jo om oppegående mennesker! Hvis man har en dyr eiendel man har lyst til å vise frem, men uten å fremstå som overfladisk og hul, så kan man gjøre det i dag også – en ny bil, for eksempel – men da legger folk gjerne til noe spøkefullt:
(later som hun er stolt eier)
«Se den nye, flotte bilen jeg har fått meg!
(dulter spøkefullt til ANNEN)
Så: så materialistisk er jeg!»

ANNEN
Dette her kunne faktisk passe godt i psykodramaformat.

FØRSTE
Å, fanden, jeg glemmer helt av tiden her!

De finner raskt frem og kler på seg treningsdrakter under følgende dialog.

ANNEN
(spøkefullt)
«Hva synes du om meg nå da, nå som jeg møter opp til psykodrama i eksklusive sportsklær?»

FØRSTE
Ikke sant, sånn at alle kan få seg en liten latter-
(begge ler litt)
-som betyr «Nei, det er klart jeg ikke er så overfladisk at jeg tenker annerledes om deg nå bare fordi du eier dyre ting! Og ikke tror jeg du er så overfladisk og teit, heller, haha! «

ANNEN
Men enn om dama føler seg litt anderledes? Hvis hun liker litt at folk kaster anerkjennende blikk når hun kommer kjørende med ny og flott bil?

FØRSTE
Sånne blikk får hun bare hvis det ligger en prestasjon bak pengene. Hvis du plutselig kommer kjørende i Ferrari, og alle vet at du bare har arvet pengene, så endrer ikke folk syn på deg bare på grunn av bilen.

ANNEN
Eller hvis jeg hadde vunnet i lotto.

FØRSTE
Vil du ha anerkjennelse, må du ha tjent pengene på noe du har utrettet. Noe beundringsverdig. Hvis du ikke har gjort deg fortjent til rikdommen, vil du faktisk fremstå som en slags-... taper.

ANNEN
Hvis jeg vinner i lotto, tror jeg ikke det gjør noenting at jeg aldri presterer noe.

FØRSTE
Åjo. Pengene hjelper nok litt, men... Å bli sett på som en stakkar?

De går ut. FORTELLEREN kommer til syne helt bak og går frem til midten. Hun stiller seg med sin høyre side til publikum, og henvender seg dermed ut mot høyre ving. Hun har Fortellerkostyme på.

FORTELLEREN
«Alle dager på jobben har blitt intetsigende,» fortalte Fortelleren. «Det er nok fordi jeg har mistet troen på meg selv i dette yrket», tenkte hun der hun sto og snakket til publikum med siden til. Ikke bare sto hun med siden til, hun sto også midt på scenen. Fortelleren sto ikke midt på scenen for å sikre seg alles oppmerksomhet, som hun fryktet folk ville tro. Hun sto midt på scenen i et forsøk på å være-...
(sukker)
original. «Kunstnere flest kjenner til prinsippet om Det Gyldne Snitt: Et motiv, enten det er komponert på et lerret eller på en scene, må for enhver pris ikke ha fokus på midten,» hevdet Fortelleren. «Tilskuerens øye søker seg automatisk mot midten, så hvis motivets fokus er der, vil tilskuerens øye stoppe opp og begynne å kjede seg. Fokus må være litt til siden for midten, slik at tilskuerens øye kan vandre omkring i bildet, fra fokus til midten, og tilbake til fokus igjen,» forklarte Fortelleren som altså sto midt på scenen i sitt forsøk på å være-...
(sukker)
original. «Fordi det menneskelige øyet blir rastløst så fort det skjønner hva det ser på, og fordi øyet skjønner hva det ser på fortere når ting står på midten, vandret alles blikk rastløst mot venstre så snart nestemann kom inn på scenen derfra-»

FØRSTE og ANNEN kommer inn fra venstre i treningsdraktene.

(sukker høylydt)
«-og ingen var lenger opptatt av hvorvidt Fortelleren var original eller ikke.»

 

SCENE 3

FØRSTE og ANNEN står og venter i treningsdrakter.

FØRSTE
Folk som bare er nesten oppegående – men som henger litt etter – kan ennå finne på å gå i fella; de prøver å gjøre inntrykk på andre ved å skilte med: «Se, for et spennende liv jeg har!»

ANNEN
Hvordan ville man iscenesette det i psykodrama?

FØRSTE
«Bli Ny!» -oppslagene i ukebladene, kanskje?
(etterligner fjols)
«Jeg er omgitt av journalister og fotografer! Og stylister! Se mitt nye Jeg!»
(seg selv igjen)
Som for øvrig ikke er «deg» i det hele tatt.

ANNEN
(etterligner fjols)
«Se på meg; så spennende smak har stylisten! Selv er jeg bare en intetsigende tulling som andre har kledd opp.»

FØRSTE
Vi er mer eller mindre besatt av trangen til å gjøre inntrykk på hverandre. Se bare på hvordan vi dekorerer hjemmene våre: Forskning viser at vi fyller dem med identitetsmarkører vi vil at andre skal se. Ikke én gang i vårt eget hjem! -er vi fri fra dette evindelige prosjektet.

De ser forbløffet på hverandre.

ANNEN
Jeg vil være interiørdesigneren!

De varmer ivrig opp til rollespill ved å «riste stemmen løs», eventuelt en annen kontakt-med-deg-selv-klassiker. De går inn i rollespillet.

FØRSTE/Statusjegeren
Innred sånn at man kan kaste ett blikk rundt seg og med én gang skjønne hvem jeg er.

ANNEN/Interiørdesigneren
Du ønsker deg kanskje noe eksklusivt der alt er av beste kvalitet?

FØRSTE/Statusjegeren
(lattermild)
Neineinei; hva tar du meg for – en statusjeger? Jeg er tross alt et moderne menneske.

ANNEN/Interiørdesigneren
Noe mer trendy, med andre ord?

FØRSTE/Statusjegeren
Trendy? Tror du jeg identifiserer meg som én som følger trender? Som medlem i en gruppe?! Vil du jeg skal fremstå som fullstendig uselvstendig – de uselvstendige er jo ufullstendige som mennesker! Jeg er et individ: Interiøret må vise hvem jeg er!
(kort pause)
Jeg ønsker meg et husalter.

ANNEN/Interiørdesigneren
Ja, det er jo god feng shui.

FØRSTE/Statusjegeren
Feng shui?! Si meg, har jeg har valgt feil interiørdesigner? Det eneste som er enda tristere enn motemennesker, er folk som prøver å følge moten, men henger ukesvis etter hele tiden. Jeg ønsker meg et husalter av personlige grunner: Jeg har åndelig utbytte av det.

ANNEN/Interiørdesigneren
Å, takk og lov! Jeg måtte bare teste deg!

FØRSTE/Statusjegeren
Aaah, selvfølgelig!

De snur kisten – som nå åpenbart bare er et møbel – med langsiden til publikum, danderer blomster oppå og lignende mens de prater videre.

ANNEN/Interiørdesigneren
Jeg holdt på å gjøre den tabben her om dagen. Skulle skrive kontrakt med et kvinnemenneske om å innrede hjemmet hennes, og så viste det seg at hun var kunstner?!

FØRSTE/Statusjegeren
NÆH! Kunstnere skal jo være eksentrikere med særegen smak, og så hyrer hun en annen til å innrede hjemme? Neimen stakkars!

ANNEN/Interiørdesigneren
Og det blir verre: På veggene ville hun bare ha malerier av en ung og lovende malerinne fra New York som hadde fått omtale i Village Voice.

FØRSTE/Statusjegeren
Ånei; det er jo trendy! Å Gud, så pinlig!

ANNEN/Interiørdesigneren
(megetsigende)
Kan du tenke deg... Så nå tester jeg alle kunder før jeg tar oppdrag.

FØRSTE/Statusjegeren
Selvfølgelig! Her er i hvert fall buddha’en. Du synes ikke den ser litt thailandsk ut?

ANNEN/Interiørdesigneren
(bekymret)
Jo, den er litt Bangkok?

FØRSTE/Statusjegeren
Hvordan få frem at den faktisk er fra Kambodsja?

ANNEN/Interiørdesigneren
(forsiktig)
Nå er det såpass mange som har vært der også, at det neppe-

FØRSTE/Statusjegeren
Men jeg var der før de åpnet landet for turisme: Denne er autentisk.

ANNEN/Interiørdesigneren
Næh?! Jeg skjønner: Hvordan få frem at den faktisk er autentisk uten at det virker som om du gjerne vil få frem at den er autentisk.

FØRSTE/Statusjegeren
Ja, for det virker jo bare snobbete.

ANNEN/Interiørdesigneren
Så: Hvordan få frem at du hever deg over turistgreia, men likevel er usnobbete,-

FØRSTE/Statusjegeren
-og uten at det ser ut som jeg prøver å snobbe nedover!

ANNEN/Interiørdesigneren
Ja, nei – fysj!!

FØRSTE/Statusjegeren
Jeg ser for meg at rundt buddha’en kunne det stå et bilde av meg som barn – som symboliserer mitt opprinnelige, autentiske Jeg – og så noe jeg har laget, som representerer kreativiteten min. Og så noe karmosinrødt; det er jo ultrabibelsk, og derfor politisk ukorrekt. Med andre ord et alter som sier: ...?

ANNEN/Interiørdesigneren
«Jeg dyrker meg selv».

FØRSTE/Statusjegeren
Du er god.

ANNEN/Interiørdesigneren
Husalteret bør ikke plasseres slik at folk ser det med én gang, for da blir virkningen motsatt: «Kjære gjest: Jeg dyrker egentlig ikke meg selv, jeg prøver bare å fremstå som én som gjør det.» Det bør plasseres litt avsides.

FØRSTE/Statusjegeren
Du er virkelig god.

ANNEN/Interiørdesigneren
Jeg har det! Vi plasserer buddha’en inne på soverommet ditt! Det er dårlig feng shui,-

FØRSTE/Statusjegeren
Bra, da kan ingen misforstå det, i hvert fall.

ANNEN/Interiørdesigneren
-det er åpenbart ikke noe snobbete forsøk på å skilte med hvor bereist du er,-

FØRSTE/Statusjegeren
-for da hadde den stått i stua, jeg skjønner!

ANNEN/Interiørdesigneren
-men først og fremst er det et bevis på individualitet: Du har virkelig personlig glede av den; hvorfor ville du ellers ønske at den er det første du ser hver morgen?

FØRSTE/Statusjegeren
Og det er faktisk sant også;-

ANNEN/Interiørdesigneren
Næh!

FØRSTE/Statusjegeren
-den er det jeg har størst glede av, for av alle tingene mine sier den mest om meg!

ANNEN/Interiørdesigneren
Og best av alt: Siden den er på soverommet, og du er på stua mesteparten av dagen-

FØRSTE/Statusjegeren
-så slipper jeg å se den!

FORTELLEREN kommer gående fra høyre, går mot venstre. ANNEN følger Fortelleren med blikket. FØRSTE enser ikke Fortelleren, men setter seg på kisten med skrivesakene.

FORTELLEREN
«Det Gyldne Snitt...» mumlet Fortelleren idet hun gikk over scenen mot venstre. Hun brå-
(bråstopper)
-stoppet med ett. «Hvorfor snakker jeg om det?» Fortelleren tok seg
(tar seg til hodet)
til hodet. «Jeg kommuniserer ikke. Jeg gjemmer meg bak-» Fortelleren bet seg selv av; dette kostet flesk å innrømme: «Jeg gjemmer meg bak mystikk og kunstferdige innpakninger. Karmosinrødt innpakningspapir. Med gullprikker. Små gullkorn med skinnende flater, som speil tilskueren kan se seg selv i.»

ANNEN står og stirrer ut i luften.

FØRSTE
Når alt er over-... Da håper jeg folk skjønner at det har kostet meg en del å være så til de grader-... oppriktig.

FØRSTE ser forventningsfullt opp på ANNEN.

ANNEN
(til seg selv)
Jeg klarer altså ikke å begripe hva selvsabotasje er!
(FØRSTE ser forundret på ANNEN og deretter inn i skjermen igjen.)
At man ikke bare mislykkes, men altså selv var den som ødela sine egne sjanser for å
lykkes? Da må jo forklaringen være at man innerst inne egentlig ikke ønsker å lykkes?

FØRSTE
Herregud, nå må jeg få gjort noe!

ANNEN
(til seg selv)
Kanskje jeg skulle blitt kunstmaler i stedet.FØRSTEAltså: Historiske eksempler... skilte med spennendeliv.... identitetsmarkører i hjemmet-...?

Hun ser ubehjelpelig på ANNEN.

ANNEN
(våkner)
Ok: Hva er kjernen her? Hvorfor er vi mennesker så opptatt av å gjøre inntrykk på hverandre?

FØRSTE
(lettet)
For det første har vi behov for å gjøre oss attraktive for potensielle parringspartnere.

ANNEN
Livet vil seg selv.

FØRSTE
For det andre å være én det er attraktivt å knytte sosiale bånd med: Vi er flokkdyr, vi vet instinktivt at hvis vi blir syke eller gamle og ikke har sterke bånd til noen i flokken, risikerer vi å bli glemt igjen når flokken vandrer videre etter mat. Etterlatt for å dø.

ANNEN
Livet vil frem.

FØRSTE
Ingen vil ta byrden med å bære meg hvis de ikke er knyttet til meg.

Kort pause.

ANNEN
Jaha? Dét var dét?

(FØRSTE ser ubehjelpelig på henne.)
Unnskyld meg, men hvorfor skrive om dette, hvis saken er så grei? Er ikke det å slå inn åpne dører?

FØRSTE
Fordi folk som allerede har en parringspartner, som allerede har barn, folk som til og med er suksessfulle, søkkrike, uavhengig av andre mennesker – de fortsetter jo å bygge, bygge, bygge fasade! Er ikke det noe man bør tenke over?... «Tenke over» ... Jeg burde hatt et synspunkt å komme med!

FORTELLEREN står i venstre ving. ANNEN ser på henne.

FORTELLEREN
«Jeg skulle ønske jeg slapp å sette ord på alt,» klaget Fortelleren der hun
sto og hang i vingen. Fortelleren mente ikke å gjøre seg utydelig, skjule seg bak kunst og gullkorn; hun ønsket tvert imot å tvinge frem en erkjennelse! -om at hun nå sto foran et avgjørende veivalg: Enten fikk hun legge sin kunstnergjerning bak seg for godt, eller – Fortelleren turde knapt tenke tanken – «Eller så blir jeg nødt til å begynne å fortelle-... sannheten.»

 

SCENE 4

Musikkstykke 1 spilles igjen – kort, trist, vakkert og lett gjenkjennelig. FØRSTE står trist ved kisten.

FØRSTE
(trist og alvorlig)
Det som gjør mest vondt nå – etter at jeg har lest notatene hennes – er å innse hvor hardt hun måtte kjempe. Med seg selv. Og at ingen av oss andre så det, så vi kunne hjelpe henne.
(på gråten til kisten)
Hvorfor sa du ingenting?

ANNEN tørker tårer på benken. FØRSTE setter seg der.

ANNEN
Hva ville folk sagt hvis de fikk vite at jeg har for vane å sitte hjemme og gråte og forestille meg min egen begravelse?
(Begge sukker tungt, pusser nesen og tar seg sammen.)
Ville de ha kjent seg igjen?

FØRSTE
Kanskje-... ikke.

ANNEN
Det er det jeg er redd for.

FØRSTE
Det var vel mer noe man gjorde da man var ti år og følte at ingen brydde seg, så man gikk inn på rommet sitt og slamret igjen døra. Og når ingen brydde seg om det heller, så man for seg at man var død og at foreldrene sto på graven og gråt og angret seg.

ANNEN
Er det derfor jeg gjør dette; for å straffe noen? Hvem da? For hva?

FØRSTE
Nei, det tror jeg ikke.

ANNEN
Hvorfor gjør jeg det, da?

FØRSTE
Det er vel-... som når folk setter på en trist film; man trenger å få gråte.

ANNEN
Det er det folk burde si i begravelsen min: «Hun var et usigelig trist menneske.»

FØRSTE
Kanskje bare litt følsom?

ANNEN

«Til kunstner å være var hun desverre også forbausende ufølsom. Så ufølsom var hun at det ikke var nok å sette på en trist film, nei: For å klare å gråte måtte hun mane frem et bilde av sin egen begravelse.»

Kort pause.

Én ting er sikkert: Dette med begravelser skriver jeg ikke et ord om!

FØRSTE
Nei. Det gjør jeg altså ikke!

ANNEN
Dette med begravelser holder jeg kjeft om!

FØRSTE
Dette med begravelser holder jeg fullstendig kjeft om!

Dramatiker Pernille Dahl Johnsen er også utdannet skuespiller ved The Lee Strasberg Theatre Institute California, USA og har en Cand.mag. i filosofi, statsvitenskap og engelsk. Hun har også erfaring som regissør.

     
aid=2040