dramatikkens hus

Arkiv

Kontoret

Tekst: Johnsen, Grimstad Eggen og Radoor

rss Bookmark and Share

"Dramatikkens hus ønsker å være en kunstnernær og dynamisk prosjektorganisasjon som kan skreddersy sin bistand iht. de enkelte dramatikeres, prosjekters og produsenters behov. Vi ønsker å bidra til utvikling innenfor et bredt spekter av sjangre og uttrykk. Vi arbeider både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi ønsker å engasjere oss i prosjekter som kan nå et publikum. Vi mener at ny scenetekst/dramatikk er et viktig bidrag til kunst- og samfunnsutviklingen i Norge." Kai Johnsen, kunstnerisk leder for utviklingsavdelingen


 
 

Utviklingsavdelingen ved Dramatikkens hus er ett kontor hvor det sitter tre mennesker: kunstnerisk leder Kai Johnsen, dramaturg og produsent Marit Grimstad Eggen og dramaturg og prosjektutvikler Oda Radoor. I tillegg har avdelingen eksterne konsulenter som er med på å velge ut og utvikle avdelingens prosjekter.  

Utviklingsavdelingen har også en egen eposadresse prosjekter@dramatikkenshus.no. Alle søknader om støtte eller hjelp til utvikling av dramatikk/scenetekstprosjekter sendes til denne adressen. Vi mottar skisser, tekster, manus, ideer, prosjektbeskrivelser og samarbeidsforslag, og disse mailene mottas av alle de tre ansatte i utviklingsavdelingen.   

Bredde

Dramatikkens hus har som målsetning å utvikle både kvaliteten og bredden i norsk dramatikk. Vi vurderer ut fra det hvilke prosjekter det er mest relevant for oss å bidra til og vektlegger i denne vurderingen både kvalitetsmessige, sjangermessige, geografiske, kjønnsmessige og etniske parametre. 

En av strategiene for å utvikle bredden er å håndtere et vidt tekstbegrep. Vi prøver å fange opp nye tekstprodusenter av ulike slag, både dramatikere som sitter bak skrivebordet og produserer tekster og de som bruker andre metoder for å produsere scenetekster. 

Et annet bevisst valg er å beholde et mest mulig enkelt og fleksibelt system for mottak og behandling av søknader om bistand og samarbeid. Vi ønsker å kunne tilpasse oss kunstnernes behov i størst mulig grad, dvs. at vi ønsker å unngå byråkratiske og tungvinte løsninger. 

Fordi vi ikke er en stor organisasjon med utvalg og omstendelige prosesser, definerer de ansatte og tilknyttede konsulentene vi til enhver tid har, hvilke valg vi gjør. På mange måter synes vi det er viktig og riktig å bruke vår subjektivitet i utvelgelsesprosessen i stedet for å skjule oss bak såkalt objektive kriterier. Utvelgelse innen kunsten vil alltid i stor grad være preget av subjektivitet eller «smak», og fordi våre valg blir foretatt av få mennesker, er det mulig å formulere begrunnede svar for hvorfor dette eller disse menneskene mener at et prosjekt skal eller ikke skal få en sjanse hos oss. 

På den annen side er vi med denne metoden svært avhengige av å ha gode konsulenter, og utviklingsavdelingen ønsker på sikt å rekruttere og fortløpende knytte til seg flere konsulenter og dramaturger både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Pr. i dag har vi fire hovedkonsulenter: Camilla Eeg Tverrbakk, Tom Remlov, Cecilia Ölveczky og Jacob Hirdwall. I tillegg bruker vi andre dramaturger/konsulenter.  Her kan Bibi Moslet, Ole Johan Skjelbred og Lisa Nagel nevnes blant de vi bruker mest. 

Utvikling - skreddersøm

Dramatikkens hus har tid enhver tid veldig mange prosjekter på gang, og det er bare en brøkdel av disse som synes «på overflaten» i form av visninger/presentasjoner på våre scener. Vi jobber med utvikling på ulike arenaer, over hele landet, med et bredt utvalg av kunstnere og samarbeidspartnere.  
De aller fleste av våre prosjekter er skriveprosesser, der dramatikere på ulike måter støttes i sin utvikling av en ny tekst. Det kan være gjennom (delvis) finansiering av skriveprosesser, et bredt spekter av konsulenttjenester ulike workshop-prosjekter med dramaturger og/eller regissører, skuespillere, musikere etc. I mange tilfeller tilbyr vi flere av disse komponentene. Noen av disse prosjektene presenteres på ulike måter for relevante fagmiljøer og et ordinært publikum. I enkelte tilfeller blir noen av prosjektene ferdigprodusert på Drh. 

I tillegg  initierer vi prosjekter på ulike nivåer. Vi arbeider med rekrutteringsprosjekter, men prøver samtidig å betjene de etablerte miljøene. Vårt mål er å bruke våre nettverk og våre ressurser mest mulig effektivt til beste for teatermiljøet, enkeltkunstnere og hele teaterfeltet. Dette har også med det vi kaller skreddersøm å gjøre: hvert prosjekt skal få et tilbud som er skreddersydd for nettopp dette prosjektet. Vi prøver også å finne de riktige samarbeidspartnere for de ulike prosjektene. 

På Huset

Dramatikkens hus ønsker å være et sentrum for diskusjon, utprøving, forskning og teoriutvikling omkring ny dramatikk, og å skape et miljø hvor både tekstprodusenter, produksjonsmiljøer og ulike fagmiljøer kan hente inspirasjon, knytte kontakter og presentere sitt arbeid.  

I våre to scenerom - «Hallen»: en godt utstyrt fullformatsscene og «Prøvesalen»: et intimt lokale for mindre prosjekter - i teaterhuset på Grønland i Oslo, presenterer vi utviklingsprosjekter, workshoparbeid og ferdige forestillinger (gjestespill, samproduksjoner og egenproduksjoner) for et interessert publikum.

Vi ønsker at våre scener skal være et aktivt «laboratorium» for diskusjon og praksis omkring kvalitetsfundert samtidsbasert ny dramatikk/scenetekst.  Dramatikkens hus er derimot ikke et produserende teater og har derfor ikke kapasitet til å gjennomføre prosjekter som krever store tekniske, logistiske eller økonomiske ressurser.

Økonomi

Utviklingsavdelingen har pr. 2011 et prosjektbudsjett på ca 4 mill pa. Av disse benyttes ca. 2 mill. til ulike former for skrivefinansiering, ca. 1 mill. til ulike former for workshop-arbeid, og ca.1 mill. til andre prosjekttiltak (symposier, internasjonalt samarbeid, osv).
I tillegg har avdelingen et årlig budsjett på ca. 1 mill. til ulike former for presentasjoner/samproduksjoner/gjestespill.

Det er vanlig at et skriveprosjekt støttes med 25 – 75 000 kr. Workshop-arbeid støttes i gjennomsnitt med kr 25 - 75 000 kr. Presentasjoner/gjestespill støttes i gjennomsnitt med 25 – 100 000 kr. Prosjekter kan også samfinansieres og kryssfinansieres mellom disse ulike «pottene», i tillegg til ulike former for samfinansiering med eksterne produsenter/støtteordninger etc.

 

     
aid=1924