dramatikkens hus

Aktuelt

Fruen fra Kulturdepartementet

rss Bookmark and Share

– Jeg har stor forståelse for Ellida Wangels dragning mot havet, sier kulturminister Thorhild Widvey, selv om jeg nok har et ganske mye lettere sinn enn henne.


Det er altså den mystiske og frihetssøkende Ellida Wangel i «Fruen fra havet» Norges kulturminister velger seg av Ibsens kvinner, men i utgangspunktet liker Widvey ikke å måtte plukke fra dem enkeltvis.
– Ibsen fremhevet kvinner på en måte som var banebry- tende i hans tid, men som også har gyldighet i dag, mener Widvey.

Taler og manus
Opplever statsråden seg som et skrivende menneske?
– Jeg skriver dagbok med ujevne mellomrom, i tillegg til taler og brev.
Har du selv skrevet for andre?
– Jeg bidro i taleskrivingen da jeg var statssekretær i Fiskeridepartementet og i Utenriksdepartementet.
Ser Widvey noen fellestrekk mellom det gode manuset i politikken og det gode manuset i teatret?
– Det er store variasjoner i politikeres manus, og det er store variasjoner i teatermanus, det er fellestrekk, men det er nok mer som skiller. En politiker skal være etterrettelig og faktabasert, mens en dramatiker er mye friere i fiksjonen. Teater kan kanskje virke på samme måte som en politisk tale, det kan overbevise, engasjere, protestere, belyse og diskutere, sier Widvey.

Før var det ingen politikere som snakket om at de brukte taleskrivere. Politisk taleskriving er med tiden blitt profesjonalisert, og det er kommet en ny åpenhet rundt politiske prosesser tilknyttet formidling og kommunikasjon.
– Det varierer hvilken bakgrunn taleskriverne har. I Kulturdepartementet er taleskriverne knyttet til kommunikasjonsenheten og tilhører embetsverket. For meg er taleskriverne viktige. Jeg er avhengig av at de kjenner meg, og vet hvordan jeg vil ha det. De beste talene er de jeg har vært personlig involvert i, for de fanger opp det jeg er aller mest opptatt av.

Hvem skal bli våre nye klassikere?
Widvey er oppvokst på Karmøy, det er derfor ingen overraskelse at hennes første møte med norsk dramatikk var en av Riksteatrets oppføringer, heller ikke at det er Henrik Ibsen og Jon Fosse hun tenker på når hun skal fremheve norsk dramatikk. Men hva tenker kulturministeren om viktigheten rundt det å utvikle nye dramatiske tekster for scenen?
– Teatret må fungere i vår tid, det må kommunisere med publikum og oppleves som relevant. Dette er viktig for å beholde og rekruttere publikum. Da kan teatret utfordre og være kilde til innsikt, opplevelse og forståelse, sier Widvey.
Så hvordan tenker kulturministeren at Dramatikkens hus kan sikre utvikling og økt bruk av ny scenetekst?
– Dramatikkens hus og institusjonene må selv finne ut hvordan de best kan utnytte sine rammebetingelser, sier Widvey, som i fjor økte tilskuddene til Black Box Teater, B.I.T. Teatergarasjen, Teaterhuset Avant Garden og Dramatikkens hus med til sammen to millioner kroner på 2014-budsjettet.
– Det ser ut til at det er klassikerne som trekker mest publikum, men det er også viktig med nye stemmer. Hvem skal ellers bli våre nye klassikere? spør kulturministeren.

Tall og samtidsdramatikk
Å si at samtidsdramatikken er dårlig representert ved de norske scenene, er statsråden ikke enig i.
– Rapportering viser at antall produksjoner av norsk samtidsdramatikk ved de norske teatrene er økende. I 2013 var 105 av totalt 562 produksjoner norsk samtidsdramatikk ved de norske teaterinstitusjonene, sier Widvey, som mener det er viktig at teatrene jobber for å utvikle ny norsk dramatikk, og hun opplever at de gjør det. (Red.anm. tallene er hentet fra NTO, se tabell nedenfor.)
– Mitt inntrykk er at mange av teatrene ser det som en oppgave å dyrke frem nye stemmer. Samarbeidet med Den Unge Scenen er et godt eksempel på dette. Mange av institusjonsteatrene er her med i et arbeid for å få frem profesjonelle sceniske tekster av høy kvalitet, som er skrevet spesielt for ungdom, og som skal fremføres av ungdom, sier Widvey.
– I 2015 vil vi styrke institusjonene regionalt, og vi foreslår å øke tilskuddet til en rekke scenekunstinstitusjoner rundt om i landet for å styrke produksjon, formidling og etterspørsel av scenekunst. For å sikre produksjon og visning av frittstående, prosjektbasert norsk og internasjonal scenekunst, er de programmerende scenene blitt styrket, og tilskuddsordningene til fri scenekunst er videreført.

Også kirke-, idretts-, medie - og spillminister
Thorhild Widvey skal som kulturminister også mingle med prestene, besøke sportsarrangementer i helgene, moms- debattere i medieverden og passe på at frivilligheten og dugnadsånden fortsetter å blomstre i Norge. Jeg håper imidlertid hun fortsetter å lese og skrive.
– Jeg leser mye dikt og romaner, og samler på gode formuleringer og historier jeg kan bruke, og som jeg bruker når jeg skriver taler, sier Widvey og siterer avslutningsvis: «We cannot solve the problems with the same thinking we used when we created them» ( A. Einstein)

 

Thorhild Widvey er intervjuet av Tove Kampestuen Heyerdahl for Dramatikkens hus 2014.
Intervjuet kan lastes ned, sammen med statistikken for ny norsk dramatikk, i linken på høyre side

     
aid=3882