dramatikkens hus
rss Bookmark and Share

Spilleplan:

14.des 13kl. 12:30  Festforestilling - Norsk Dramakanon

Festforestilling - Norsk Dramakanon

Dramatikerforbundets 75-årsjubileum

I anledning Dramatikerforbundets 75-årsjubileum hyller vi dramatikerne med en festforestilling hvor utdrag av de utvalgte kanoniserte tekstene blir presentert. Mer informasjon følger.

 

Hva skjedde innenfor norsk dramatikk i det knappe hundreåret mellom Henrik Ibsens siste skuespill og Jon Fosses første?

Gjennom de første tiårene av det 20 århundre var teaterrepertoaret i Norge i stor grad basert på nyskreven, norsk dramatikk. Dramatiske verk hadde tilsvarende en selvfølgelig plass i litteraturhistoriene. I annen halvdel av århundret endret dette seg gradvis, og færre dramatikere fikk stykkene sine satt opp på norske scener. Andre teaterkunstnere fikk etter hvert mer definisjonsmakt, mens forfatterne kom til å spille en mindre sentral rolle både i teaterledelsen og det praktisk-kunstneriske arbeidet. Repertoaret ved de store teatrene beveget seg i retning av internasjonale verk og klassikere. Parallellt med denne utviklingen definerte tilsynelatende litteraturhistorikerne dramatikken ut av sitt felt. Teaterhistorikerne har heller ikke vist særlig interesse for norsk dramatikk etter Henrik Ibsen. Resultatet er at norsk dramatikk i det 20 århundret representerer en hvit flekk på vårt kulturhistoriske kart.

I dag utgjør norsk samtidsdramatikk fortsatt en relativt liten andel av de statsstøttede teatrenes repertoar, men i kjølvannet av Fosses internasjonale gjennombrudd kan man ane en «nybølge» av unge forfattere som skriver for fremføring på scene. Da Dramatikkens hus nylig utlyste et Husdramatikerprogram, havnet 80 søknader i postkassen. Hvilke skuldre står disse nye dramatikere på? Alle kjenner Ludvig Holberg, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Men hvilket forhold har vi i dag til Amalie Skrams dramatikk, enn si Gunnar Heibergs? Hva vet dagens teaterkunstnere om Helge Krog, Nordahl Grieg, Sverre Udnæs og Bjørg Vik? Kan vi trekke noen linjer fra deres dramatiske arbeider og fram til for eksempel JonFosse, Cecilie Løveid og Arne Lygre? Har noen av de «glemte» dramatikerne noe å tilføre oss i dag? Kan de utvide vår forståelse av faget «dramatisk skrivekunst»? Og, ikke minst, er tekstene deres interessante nok for nytolkninger og nyoppføringer?

Én ting er sikkert: Vi kan ikke tillate at en vesentlig del av norsk kulturhistorie synker ubemerket hen i historiens mørke. Samtidig med at Ivo de Figueiredo er i arbeid med et bokverk om norsk dramatikks historie, har Dramatikkens hus nedsatt en fagjury som skal kåre en «kanon» over norsk scenedramatikk mellom 1890–2000. I Norsk dramakanon får ikke Ibsen lov til å være med; her er hensikten å kaste nytt lys over de som har vansmektet i Sfinksens skygge.

Norsk dramakanon realiseres i samarbeid mellom Dramatikkens hus og Morgenbladet. Fagjuryen består av Ivo de Figueiredo, Ane Farsethås, Kai Johnsen, Tom Remlov og Siri Senje. I sitt utvalg av mellom 10 og 12 skuespill er juryen suveren, men vil begrunne sine valg og ellers hente inn innspill fra andre faginteresserte. I tillegg kan juryen støtte seg til Ivo de Figueiredos snart ferdigstilte bokmanus, som utgis i forbindelse med Norske Dramatikeres Forbunds 75-års jubileum og lanseres våren 2014.

Fagjuryens resultater vil annonseres høsten 2013, og utover høsten vil hver enkelt forfatter/verk bli presentert på kultursidene i Morgenbladet. Norsk dramakanon vil munne ut i en festforestilling på Dramatikkens hus den 14. desember, der iscenesatte lesninger av utdrag fra hvert av skuespillene presenteres for publikum. Anledningen faller sammen med 75-årsdagen til Dramatikerforbundet.

Ane Farsethås er Cand. Philol i Allmenn litteraturvitenskap, kritiker og kulturredaktør i Morgenbladet. Hun var hovedanmelder for bøker i Dagens Næringsliv i perioden 2002-2011, og har bidratt i en rekke tidsskrifter, antologier og bøker. Siste bok: Herfra til virkeligheten. Lesninger i 00-tallets litteratur (2012).

Ivo de Figueiredo er historiker og forfatter. Har skrevet en rekke bøker, blant annet biografien Henrik Ibsen. Mennesket (2006) og Henrik Ibsen. Masken (2007), og arbeider for tiden med en bok om norsk dramatikk etter Ibsen.

Tom Remlov er administrerende direktør i Den Norske Opera & Ballett. Remlov er også teater-og filmmann, og har bl.a. vært teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen, direktør for Norsk Film AS, filmprodusent og leder for produsentutdanningen ved Den norske filmskolen. Som sjef i Bergen var han bl. a. ansvarlig for Jon Fosses debut som dramatiker, og blant filmene han har produsert er Insomnia, Det største i verden og Heftig og begeistret de mest kjente. Han er aktiv som skribent, foredragsholder og samfunnsaktør, i tillegg til å inneha en rekke styreverv.

Kai Johnsen er regissør, dramaturg og produsent. Han er utdannet ved Statens Teaterhøgskole og Universitetet i Oslo, og står bak mer enn 25 uroppførelser av norske stykker som regissør, hvorav 12 av Jon Fosse.

Siri Senje er utdannet med Master of Fine Arts i sceneregi og har en kunstnerisk doktorgrad (Kunststipendiatprogrammet) i filmdiktning. Hun har regissert et stort antall teaterforestillinger, arbeidet bredt som manuskonsulent for film og teater, undervist i rollefag og klassisk dramaturgi i en årrekke, og var med på å initiere Norsk Dramatikkfestival, som hun ledet i over et tiår. Siri har skrevet for film, teater og TV, og utgitt to ungdomsbøker.

aid=3250