En teatertekst forstår man ikke fullt ut, før den settes i scene. Skriveprosesser med konsultasjoner er nødvendig og verdifullt forarbeid. Men teater er ikke tekst eller ord alene, teater utspiller seg i møte mellom skuespillere og publikum. Først når teksten møter scenen, kan man si hvorvidt teksten fungerer som teater eller ikke. Dramatikkens hus er et utviklingssenter. Et sted der tekster og konsepter kan utprøves i praksis, før teksten og konseptet har funnet sin endelige form.

Dramatikkens hus kan bidra med kompetanse både regifaglig og dramaturgisk. I tillegg og ikke minst, ønsker vi prosesser som møter et publikum.

Et dilemma oppstår umiddelbart, hva er forskjellen på et forsøk, et eksperiment, utprøvning av en ide og en ferdig forestilling? Hvor går grensene? Til det er det å si at eksakte grenser ikke finnes, det er avhengig av hver enkelt tekst. Det som er sikkert er at visjonene med et Dramatikkens hus ikke er å etablere et ”vanlig” teater lik andre teatre, med fast blikk på produksjon og gode besøkstall. Visjonen er et senter for samarbeid. Et sted der prosesser mellom forfattere, teatre og frie prosjekter kan oppstå. Norsk teater preges i stor grad av lukkede rom. Generelt sett er norsk teater organisert slik at nysgjerrighet har liten plass. I dette landskapet inviterer Dramatikkens hus til utprøvning av nye tanker og nye muligheter. Huset har verken ambisjoner eller ressurser til å bringe en tekst eller et konsept, fram til ”full forestilling”. Det vi kan tilby både kunstnerne og vårt publikum, er en forsøksarena der det uventede kan oppstå. Dramatikkens hus er et sted med enkle og fleksible rammer, vår hovedkapital og våre ressurser knytter vi direkte til enkelt kunstneres uttrykksbehov og teaterprodusenters vilje. Vårt mål er å løfte fram nye scenetekster slik at de kan få et videre liv på teatrene.

Vi befinner oss i et gammelt industribygg i et hjørne av Oslo der nybyggene skyter opp. Dette gamle bygget har et av byens mest sjeldne scene rom, med sine trekonstruksjoner og enorme tårn. Her kan vi gi et nysgjerrig publikum og risikovillige kunstnere både intime og storslagne rammer.

I programmet denne våren; finner du både godt etablerte og helt ukjente unge kunstnere. Vi inviterer til i alt 16 ulike arrangementer, fordelt på 59 spillekvelder med bidrag av rundt 90 kunstnere. Vi har ønsket å invitere til en ”pang-start”, og har i skrivende stund sikkert tatt hode over vann. Vi har ønsket å vise hva dette huset kan bli, og smeller dermed i gang med festival-tilstander i hele mars. Vi har ønsket å vise dere alt!
Velkommen alle vi kjenner og flere til! Bli med på vårens villeste slepp!

Kunstnerisk ansvarlig for scenen

Jon Tombre

Dagens scenekunstmiljø preges av en stor mengde forskjellige holdninger, skrivemåter, og sceniske uttrykk. Historisk sett, kanskje særlig de siste ca 100 årene, har forholdet mellom dramatikeren og samtidsteatret gått gjennom en utvikling med en rekke konfrontasjoner, motsetningsforhold og møtepunkter. I dag eksisterer det en rekke parallelle praksiser, metoder og forbindelser mellom det tekstbaserte og det mer konseptuelle/visuelle og fysiske teatret. Noen dramatikere er fortsatt et ”romantisk geni” som skriver skjermet og helhetlig, andre er teaterkunstnere som arbeider med tekst i mer likestilte prosesser og uttrykk. Dramatikkens hus ønsker å ta inn over seg dette mangfoldet – og prøve å ha relevante strategier mhp å kunne utvikle tekster og prosjekter innenfor dette sammensatte feltet.

I tillegg til et slikt sjangerbasert paramenter eksisterer det også andre, ikke minst personlige og individuelle forskjeller og strategier.  Videre eksisterer det ulike stadier i den prosessen som teksten/prosjektet utvikles i. Noen tekstprodusenter trenger finansiering for å kunne arbeide konsentrert, andre trenger interessante og kompetente samtalepartnere underveis, atter andre trenger å se teksten bli arbeidet med av regissører og aktører. Målet til Dh er å kunne foreta presise analyser av et prosjekts potensiale og  behov – og søke å imøtekomme prosjektets spesielle utfordringer. Vi kaller dette ”skreddersøm”.

Prosjekter kan enten komme til Dh utenifra (fra den individuelle tekstprodusenten, ulike produsenter både fra institusjoner og andre typer prosjektkonstellasjoner) eller bli initiert av/fra Dh. Denne formen for initering kan ta form av koblinger både tematisk, formalt, ift nye samarbeidskonstellasjoner osv, og kan/vil også kunne bli gjenstand for ulike former for ”skreddersøm”.

Både disse initierte og de innkommende prosjektene vil på ulike tidspunkt passere gjennom det vi kaller et ”operativt dramaturgiat”. Der blir det foretatt vurderinger av prosjektets status/videre gang. Med unntak av de prosjektene som på ulike stadier blir avvist vil tekstprosjektene etter hvert bli vurdert av en eller flere, den vil evt bli gjenstand for ulike former for konsulentuttalelser. En ny vurdering foretas. Prosjektet kan nå gå videre til ulik konsulentoppfølging (samtaler, møter, konferanser, dramaturgisk oppfølgingsarbeid osv.), eller ulike typer work-shoparbeid (også utifra en tanke om ulike former for ”skreddersøm”). Når prosjektene på ulike måter jobbes med ”på gulvet” vil man i noen grad etterstrebe involvering av publikum på ulike nivåer gjennom presentasjoner av arbeidet osv.

Hele tiden kan et prosjekt vurderes for forsøk på å få andre og aktuelle produsenter, regissører etc til å overta prosjektet for videreføring/produksjon. Alternativt og supplerende vil ulike videre muligheter vurderes mht Dhs ulike sceniske/produserende muligheter.

Målet er å være et utviklingssenter som skal arbeide opp mot hele det norske (og tidvis også internasjonale) teatermiljøet mhp å optimalisere det samtidsteatret som på ulike måter har sitt omdreiningspunkt og potensiale i ny scenetekst. Det er ikke noe mål at all aktivitet skal foregå på Grønland/Oslo. Man vil hele tiden prøve å jobbe utifra et ønske om å kunne lokalisere prosesser i ulike geografiske og kunstneriske sammenhenger.

Foruten kunstnerisk leder består tekstavdelingen pt av dramaturg Mari Moen i 50% stilling, en barnefaglig prosjektkoordinator, Lisa Marie Nagel, samt en bredt sammensatt konsulentgruppe bestående av Tom Remlov, Jon Fosse, Jacob Hirdwall, Lærke Reddersen, Lars Petter Hagen, Finn Iunker, Camilla Eeg Tverrbakk og Cecilia Ølveczky.

Kai Johnsen, leder for tekstavdeling