Vi kan lage barneteater om alt

Suzanne Osten på Dramatikkens hus torsdag.

– De voksne glemmer hvordan det var i barndommen, og at for barn flest er voksenheten en attraktiv frihetsdrøm, sa Suzanne Osten under torsdagens foredrag på Dramatikkens hus. – Vi som jobber med barn i kunst og kultur har ofte en sentimentalitet til barndommen. Men det er en spenning mellom hva vi tror barna vil ha og hva barna faktisk vil ha. De er jo utrolig interesserte i det meste som vi interesserer oss for. Ikke minst må vi ikke glemme at barna er like forskjellige som oss.

Den svenske regissøren hadde med seg makkeren og dramatikeren Erik Uddenberg til Dramatikens hus og serverte publikum et to timer langt foredrag om barneteateret, tabu og maktesløshet. – Da vi startet Unga Klara tenkte vi at vi skulle lage noe om alt man ikke kunne fortelle barn. Men forestillingene om hva som er tabu å vise for barna har endret seg både kulturelt og gjennom tiden. Mye av det som var «lov» på syttitallet har nå blitt tabubelagt, sa Osten.

– Men har du noe tabu, Suzanne, spurte Erik Uddenberg.
– Jeg vil ikke drepe barn på scenen og jeg synes det er vanskelig å drepe en karakter som man har fulgt på scenen. Jeg gjør det ikke. Det er litt naivt, men sånn er det for meg, avsluttet Osten.

En hypervisuell tid

Det er like viktig å søke som å skape, sa professor og illustratør Hilde Kramer under sitt foredrag. – I vår tid utsettes barna for alle slags medieinntrykk som krever vår oppmerksomhet gjennom ulike kommunikasjonsflater. Men gjør det oss klokere eller mer empatiske? spurte Kramer. – Det handler om å nå tilskueren i denne hypervisuelle tiden. Siden jeg er illustratør så er dette en stor utfordring. Kramer fortalte publikum om hvordan hun selv hadde gått i motsatt retning med sitt nye prosjekt.

 

Barn vet ikke noe om tabu

Dramaturg Mari Moen samtalte med dramatiker Jens Raschke om stykket «Was das Nashorn sah als es auf die andre Seite des Zauns schaute» («Hva neshornet så, da det kikket over på den andre siden») Stykket handler om konsentrasjonsleiren Buchenwald og dyrehagen som lå på den andre siden av piggtrådgjerdet. På forskjellig vis tar dyrene i dyrehagen stilling til grusomhetene på den andre siden der de deporterte fangene «de stripete» oppholder segRascke snakket om verket som til nå har blitt satt opp av ni teatre. – Med teksten ville jeg oppmuntre voksne til å diskutere denne tematikken med barna sine. Gjerne yngre barn enn de som nå lærer om konsentrasjonsleirene på skolen. – Jeg mener at man kan få gjort mye mer når man skriver for barn. Man er mye friere og man trenger ikke å tenke på at noe er tabu. Til en viss alder så vet ikke barn noe om tabu, sa Raschke.

 

Dramatisert lesning av stykket «Was das Nashorn sah als es auf die andre Seite des Zauns schaute» («Hva neshornet så, da det kikket over på den andre siden») av Jens Raschke.